Vi endrer avgiftene for togselskapene

I dag blir togselskapene som frakter folk og gods subsidiert og betaler under markedspris for bruken av landets infrastruktur. Slik vil det fortsatt være når denne avgiftsendringen blir innført, og trolig i mange år framover. 

Samlet sett vil infrastrukturavgiftene være 13 prosent lavere i 2024, sammenlignet med dagens nivå. Så vil de øke med 35 prosent fra 2024 til 2025. Disse endringene vil slå ut ulikt for de forskjellige aktørene.

Ønsker mer til vedlikehold

Vi har fått hjelp av dyktig hold, blant annet fra Oslo Economics, til faglig bistand i utformingen av denne avgiftsendringen. Dette er en forskriftsstyrt prosess der vi underveis har vært i dialog med Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og togselskapene.

Vi har tatt hensyn til flere foreslåtte forbedringer i avgiftsendringene fra flere hold, blant annet fra Statens Jernbanetilsyn og enkelte av våre kunder.
For oss handler det om å få betaling for en tjeneste, ved at togselskapene dekker litt mer av våre betydelige utgifter knyttet til drift og vedlikehold av jernbanen.

Får vi mindre til vedlikehold fra togselskapene, vil vi måtte få større overføringer fra staten for å gjøre jobben. Alternativet er at vi får utført mindre vedlikehold, slik at strekningene blir dårligere for hvert år. Dette vil føre til flere forsinkelser og innstilte avganger i togtrafikken.

Faser ut enkelte rabatter

Vi gjør noen endringer i avgiftene:

• Slutt på geografisk påslag: Tidligere har selskaper måttet betale mer for å kjøre på strekninger i god stand enn på strekninger i mindre god stand. Dette er fordi de får et bedre produkt. Det har for eksempel kostet litt mer i påslag å bruke Ofotbanen enn Nordlandsbanen, fordi Ofotbanen er i bedre stand. Dette kalles geografisk differensiering, og det har Jernbanetilsynet bedt oss slutte med, fordi de mener det er i strid med regelverket. 
  
  
• Utfasing av rabatt på noen strekninger: I dag er kapasiteten sprengt på banestrekninger som tidligere var underutnyttet. Derfor ble de innført en rabatt som skulle være midlertidig, og som oppfordret flere godsselskap til å frakte sine varer klimavennlig på jernbanen, istedenfor på veiene. Et eksempel på det er Nordlandsbanen som tidligere hadde mye ledig kapasitet. Nå er Nordlandsbanen tungt trafikkert av person- og godstog. Derfor er det nødvendig å fjerne denne rabatten. Vi vil imidlertid ikke fjerne hele rabatten over natta, men snarere fase den ut over tid.
  
  
• Det brukes mer penger på vedlikehold enn tidligere. De fleste togselskapene opplever derfor økte avgifter i form av økt grunnpris. Ingen av dem vil likevel betale det drift av infrastrukturen faktisk koster. Den regningen tar i hovedsak skattebetalerne gjennom statlige bevilgninger.