Vinter på jernbanen: Store utfordringar, maskiner og innsats

Vinteren kan vera ei krevjande tid for passasjerane, togselskapa og oss som skal halda jernbanen open.

Våre spor går over Hardangervidda, kryssar Saltfjellet, passerer Dovre, går langs kystlandskap, og gjennom det snørike, kalde innlandet.

Samtidig er 1100 tog kvar dag innom Oslo S.

Så store trafikkmengder slit ned infrastrukturen. Det gir anlegga våre på Austlandet nokre tøffe påkjenningar gjennom ein lang vinter med snø og regn, is og slaps.

Me har med andre ord nokon varierte utfordringar, som stiller store krav til godt vedlikehald.

Artikkelen held fram under videoen.

Også på Nordlandsbanen har me ei dagleg rute for snørydding. Den har vorte eit viktig element i beredskapen nord i landet.

Lastetraktorar utstyrt med plog og kost startar arbeidet om morgonen og jobbar seg gjennom landskapet mellom Grong i sør, Mo i Rana og over Saltfjellet til Fauske i nord.

Snøruta sørgjer også for fjerning av is i tunellar og frå sporet, i tillegg til å transportera vekk påkøyrde dyr.

Artikkelen held fram under videoen.

Me har system som varslar ras

Ved ekstreme snøfall er kommunikasjon og samarbeid mellom snøkoordinatorar, togleiarar og administrasjon avgjerande. Då krev me at hovudspora fungerer. Det må også vera nok kryssingsmoglegheiter, der tog kan passera kvarandre på den enkeltspora jernbanen.

Ved melding om storm eller ekstreme vêrforhold aukar me beredskapen ved driftsbasane våre. For å handtera slike snømengder treng me ekstra kraftig utstyr, som skjene-veg-maskiner, skjenegåande traktorar og gravemaskiner.  

På fleire strekningar har me installert ekstra rasvarslingssystemer som åtvarar togleiar om moglege skred i området. Me har også ekspertar som inspiserer utsette stader og vurderer risiko. 

Ras kan likevel skje, og då kjem alt av maskiner og utstyr til nytte. Det har me tilgjengeleg, takka vera gode beredskapsplanar, utstyrsparken vår og tilsette i turnusar som gir oss «snøberedskap» døgnet rundt.

Melder om dyr i sporet

Forberedelsene til vinteren startar allereie i mai. Det stiller krav til banesjefane våre, som er ansvarlege for kvar si togstrekning. Dei går gjennom førre vinters erfaringar og sjekkar rapportar om feil, behov og eventuelle manglar. Slik skal drifta styrkjast og blir forbetra før neste vinter.

Samarbeidet med togselskapa er avgjerande for å halda jernbanen i topp stand. Sist vinter innførte banesjefane langs Nordlandsbanen vekevise møte. Resultatet var færre problem og ein felles vellykka innsats for å halda drifta oppe.

Strekningar som Nordlandsbanen, Ofotbanen og Dovrebanen kryssar landskap som har tent som beiteområde i hundreår. Dette er blant våre mest utfordrande strekningar, der jernbanen skal transportera passasjerar og gods trygt og punktleg, uansett vêrforhold.

Fakta om norsk jernbane

• I Noreg dekkjer jernbanen store delar av landet; frå Kristiansand i sør ved 58. breiddegrad, til Ofotbanen i nord ved 68. breiddegrad. 
• Totalt har me 4.200 kilometer jernbanespor. 
• Det høgaste punktet ligg 1.237 meter over havet, på Bergensbanen i vest.