Vi må bygge på grått, ikke grønt
Nedbyggingen av norsk natur skjer i et høyt tempo. Stadig mer areal går fra grønt til grått, i form av nye veier, hus og hytter. Hvordan får vi mer bærekraftig transport, flere boliger og arbeidsplasser der mange vil bo og jobbe?
Bilen din står på en parkeringsplass der du bor. På de grå firkantede kvadratmeterne av betong eller asfalt var det en gang natur eller dyrka mark. Det samme gjelder alle milene med vei du kjører på. Her var det grønt før. Kanskje er det hundre år siden, kanskje var det i fjor. Det vi vet er at stadig mer areal brukes til utbygging av parkeringsplasser, veier, nye boliger og hytter.
Utbygging av ny jernbane krever også natur og dyrka mark – omtrent halvparten av det som trengs til ny vei. Det er bakgrunnen for at vi sier at togtrafikken er arealeffektiv sammenlignet med veiene.
Men hva så? tenker du kanskje. Norge har da nok av skog og uberørt natur. Ja, sånn er det akkurat nå. Og før var det mer. For utbyggingen skjer i et høyt tempo. De siste fem årene har det vært 44 000 inngrep i norsk natur, kunne NRK fortelle i januar 2024(åpnes i ny fane). Stadig flere og større områder går fra grønt til grått.
Det blir stadig flere biler i Norge
Ett pendlertog erstatter 600 biler. Et godstog erstatter 30 store lastebiler. Det gir oss mer utslippsfri, arealbesparende og energieffektiv transport. Jo flere som reiser med tog, og sender varene på skinner, jo mindre CO2-utslipp, svevestøv, mikroplast og energiforbruk får vi fra veitrafikken.
I 2022 var det 2,9 millioner privatbiler i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det var 400 000 flere enn i 2013, og pilene peker fortsatt oppover. I tillegg kommer alle vare- og lastebilene. Så mange biler trenger mye plass, både brede flerfeltsveier og parkeringsplasser.
Erik Krafft, OSU
Å bygge i sentrum er bedre for klimaet
Bane NOR drifter og eier togstasjonene i Norge. Vi eier også noen arealer i flere byer som tidligere ble brukt av jernbanen, men som nå er ledige. I tillegg kjøper vi eiendom som kan utvikles til det beste for kollektivtrafikken og samfunnet. Vi planlegger og bygger nye boliger, butikklokaler og næringslokaler nær jernbanen. Når det først skal bygges nytt, bør det skje i byens sentrum, der togstasjonene ligger.
Vi bygger hovedsaklig der det er grått, ikke der det er grønt. Bygges det i utkanten av byene, ser vi ofte at nye hus og garasjer, veier og parkeringsplasser, erstatter natur eller matjord. Å bygge i sentrum av byene sparer også strøm fordi leiligheter er mer energieffektive enn eneboliger. I tillegg kuttes det store utslipp når bilbruken går ned, til fordel for grønne reiser. Det skjer fordi folk som bor i gåavstand til jernbanestasjoner, buss, butikker og øvrige servicetilbud, bruker mindre bil. Det er positivt både for folkehelsa og klimaet.
Jernbanen som en motor for stedsutvikling
I byene er det ikke lenger store ledige arealer å ta av. Arealene må utnyttes effektivt. Samtidig skal det skapes trivelige bomiljøer med innslag av grønt, fine uteplasser og lekeplasser for barna. Det er fullt mulig å skape klimavennlige og attraktive steder der folk trives.
Dette er nok langt fra det folk forbinder med utvikling av togtrafikken i Norge. Likevel henger det sammen. For når mange bor sentralt i byene ved en togstasjon, og reiser kollektivt, lokker det til seg arbeidsgivere som vil etablere seg i nærheten av stasjonen. Her kan de rekruttere dyktige ansatte, som enkelt kan reise hit på skinner fra nærliggende byer og tettsteder.
Folkeliv erstatter parkeringsplasser
Noen mindre plasser bruker fortsatt en stor del av sine arealer til parkering. Heldigvis er det i ferd med å endres. Der det tidligere var tett trafikk er det nå kafébord i sommerhalvåret, steder der barn trygt kan være og leke, salgsboder og matvogner. Folkeliv erstatter parkeringsplasser. Og forskning viser at det å tilrettelegge for myke trafikanter styrker sentrumshandelen og gir butikkene mer penger i kassa. Jo triveligere omgivelsene er, jo lengre oppholder vi oss der.
Dette er en utvikling vi vil styrke. Derfor trengs det stadig større satsing på kollektivtrafikk og tilrettelegging for myke trafikanter.
Skrevet av:
- Bane NOR, 08.04.2024