Slik ble punktligheten på jernbanen i 2022

Etter to år med gode punktlighetstall på den norske jernbanen gikk punktligheten for 2022 ned både for persontog og godstog. Punktligheten endte på 87,8 prosent for persontog og 76,2 prosent for godstog.  

― Dette er vi ikke fornøyde med. Målet vi har satt oss, er at minst 90 prosent av persontogene og 80 prosent av godstogene skal være i rute. Vi beklager til de reisende og alle kunder av jernbanen for at vi ikke nådde målene våre i året som gikk, sier konserndirektør for Drift og teknologi i Bane NOR Sverre Kjenne.

Han vet godt at hvert tog som ikke er i rute eller er innstilt, påvirker folks hverdag negativt.

― Alle som bruker jernbanen, skal vite at vi hele tiden jobber for å unngå forsinkelser og levere en best mulig jernbane, sier Kjenne.

Bane NOR måler også regularitet, som er andelen togavganger som har blitt kjørt uten å være delvis eller helt innstilt. Regulariteten i 2022 endte på 95,1 prosent, som er litt under målet på 97 prosent.

Slik måles punktligheten

Persontog som ankommer endestasjonen og Oslo S innenfor en margin på 03:59, regnes som i rute. For langdistansetog, godstog, og tog som krysser grensen mellom Norge og Sverige, er marginen 05:59 minutter.

For de reisende kan opplevelsen av punktlighet være annerledes. For eksempel kan et tog som går fra Bergen til Oslo, være i rute på alle stasjoner frem til nest siste stopp. Det er likevel tidspunktet toget ankommer endestasjonen Oslo S, som teller i denne statistikken, og toget vil derfor bli logget som forsinket selv om du kom presis frem til din stasjon.

Tilsvarende kan et lokaltog med bare et par minutters forsinkelse skape irritasjon og friksjon i hverdagen til pendlerne. Dette toget vil imidlertid logges som i rute.

Flere forklaringer

Selv om bildet er sammensatt, ser vi noen hovedårsaker til forsinkelser og innstilte tog.

Betydelig økning i togtrafikken

 Siden 2012, hvor vi første gang leverte en punktlighet på over 90 prosent, har vi hatt en betydelig trafikkvekst. Flere togavganger gjør at også flere tog blir påvirket når det oppstår problemer. I området rundt Oslo S går det nå så mange tog at det bare er to timer i døgnet hvor vi kan rette feil og gjøre utbedringer uten at det påvirker trafikken negativt.

Hendelser i infrastrukturen

Det er spesielt to jordfeil på Oslo S som førte til betydelige forsinkelser i 2022. Den ene jordfeilen påvirket trafikken i nesten en uke. Det har også vært flere hendelser med kontaktledninger som har vært revet ned.

Flere feil på togene

I 2022 så vi dessverre en økning i antall havarerte tog og at feil på togsettene fører til problemer for trafikken. Siden 2018 har antall tog med feil økt med 7 prosent. Disse feilene har igjen gitt en økning på 30 prosent forsinkelsestimer. Økningen i antall feil er størst for godstogene.

Økt aktivitet i sporet

I 2022 har vi hatt flere store fornyelses- og utbyggingsprosjekter som dessverre i en periode har gitt forsinkelser og innstilte tog. Eksempler er utbyggingen av Alnabru godsterminal, utbyggingen av det nye dobbeltsporet Venjar – Eidsvoll, nye Arna stasjon med nytt krysningsspor gjennom tunnelene og prosjektene på Nittedal og Monsrud.

I tillegg har feilen på den nye Follobanen ført til forsinkelser og innstillinger. 0,7 prosent av alle forsinkelsestimene på persontog i 2022 og 10, 8 prosent av innstillingene skyldes feilen på den nye Follobanen.

Stadig eldre infrastruktur

Det er stort behov for å satse på fornyelse av jernbanen. Vår rapport «Infrastatus 2021» viser at 26 prosent av jernbanenettet har en tilstand som krever vedlikehold og fornyelse de neste 12 årene. Høsten 2022 er særlig akutte hendelser som jordfeil og signalfeil i tillegg til nedriving av Kontaktledning eksempler på feil på infrastruktur som har ført til forsinkelser og innstillinger.

Forringes raskere enn vi klarer å fornye

Selv om vi fornyer deler av infrastrukturen hvert år, forringes infrastrukturen raskere enn vi klarer å fornye den. Vi kjører stadig flere tog på en stadig eldre infrastruktur, og dette gjør at vi får mange feil som stopper togtrafikken. Den gamle infrastrukturen tåler også dårlig å stå i ro mens vi fornyer jernbanen. Derfor oppstår det ofte midlertidige problemer når trafikken settes på igjen etter en periode med arbeid i sporet, sier Kjenne.

Tiltak vi jobber med

I Bane NOR analyserer vi hele tiden årsakene til forsinkelsene for å forstå hva som påvirker punktligheten og hva som må til for at vi skal forbedre oss. Vi har intensivert satsingen på vedlikehold og fornyelse, og vi bygger ny jernbane flere steder i landet slik at flere kan ta mer tog. Et av flere moderniseringsprosjekter er den nye Sporovervåkingsappen, som overvåker infrastrukturen og varsler om feil slik at de kan rettes før de får konsekvenser for togtrafikken.

Sporovervåkingsappen og forebyggende vedlikehold testes ut på Østlandet, og vil bli tatt i bruk på flere banestrekninger. I 2022 åpnet vi også to moderniserte trafikkstyringssentraler, som er viktige i arbeidet med å fornye jernbanen.

På sikt vil det nye digitale signalsystemet ERTMS bli tatt i bruk i hele landet.

 ― Vi forventer at det nye signalanlegget vil gi færre forsinkelser og mer punktlige tog. I fremtiden kommer vi til å ha en mer moderne og stabil jernbane i Norge, men over 90 prosent av det norske jernbanenettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Flere banestrekninger er langt over hundre år gamle, og derfor er det er krevende arbeid, sier Kjenne.