Så lyset i tunnelen – det gir stor miljøgevinst

Prosjektet er et ledd i utbyggingen av dobbeltspor til Åkersvika ved Hamar. Når sporet står klart i 2027, får togpassasjerer flere avganger og kortere reisetid mellom Oslo og Hamar.

Sammen med entreprenør Veidekke har Bane NOR tatt i bruk nye løsninger for å tette Hestnestunnelen i Stange kommune. Det har gitt oss en mer bærekraftig og billigere utbygging. 

Mest mulig jernbane for pengene

Enkelt sagt handler dette om å redusere bruken av tetningsmasse. Vanligvis jobbes det i flere omganger med å tette tunneler. Nå vann- og frostsikrer vi én gang, og sjekker hvor det er tett. Dermed slipper vi å bruke mer betong enn strengt nødvendig. 

– Arbeidet sparer klimaet for utslipp og det sparer skattebetalerne for ekstra utgifter. For oss er det viktig å finne grønne løsninger og å få mest mulig jernbane for pengene, sier Jon Brede Dukan, fungerende prosjektsjef i Bane NOR.

Nå er totalt to av tre kilometer av tunnelen ferdig. Framdriften er god og arbeidet går etter tidsplanen. 

Forsket seg fram til ny metode

Vi bygger Hestnestunnelen ved å sprenge oss gjennom berget. Det var planlagt å tette tunnelen på vanlig måte, såkalt full utstøpning, der vi bygger inn en membran som skal sikre mot vann og frost.

Sammen med forskningsmiljøene på SINTEF og Norges Geotekniske Institutt (NGI) vurderte vi om tunnelen kunne sikres mot vanninnsig ved å bruke denne teknologien på en annen måte: 

– Vi borer flere hull i berget, og sprekker mellom hullene blir som formen av en paraply. Så pumper vi inn masse i hullene, som flyter ut i sprekkene og danner en tett skjerm. Først utføres grovtetting ved bruk av sementbasert injeksjonsmasse, forteller Anteja Solberg, prosjektleder for Hestnestunnelen i Bane NOR.

Deretter utføres en fintetting ved bruk av kolloidal silika. Den er svært lettflytende før stoffet omdannes til en gel. Det gjør at den kan trenge inn i de tynneste sprekkene før den gradvis stivner.

Roser det gode samarbeidet

Hvis noen steder ikke blir tette nok i første omgang, kan vi fylle på med mer tetningsmasse. Dette har vi gjort flere ganger med godt resultat. Skulle det likevel ikke bli tett, kan vi bruke andre tradisjonelle metoder. 

– Det vi har gjort kan kalles forinjeksjon, og det er ikke nytt. Men vi bruker det på en svært systematisk måte som skal gi en best mulig effekt. Hensikten er å få tunnelen tettest mulig, men å tillate et visst vanninnsig. Vi har et drenasjesystem som leder vannet ut av tunnelen. Effekten har vist seg å være god, sier Bendik Røssevold, prosjektleder i Veidekke.

Bane NOR roser samarbeidet med entreprenør Veidekket i Hestnestunnelen. 

– Vår felles erfaring og kunnskap har gitt resultater. Vi håper at metoden herfra kan brukes av andre utbyggere til å spare klimaet og gi samfunnet bedre og billigere infrastruktur, sier Jon Brede Dukan i Bane NOR.