Fornyelse av jernbanen fortsatt underfinansiert

Det kan vi lese i den ferske Bane NOR-rapporten «InfraStatus 2022», som tallfester og beskriver situasjonen på jernbanen.

– Vi er ikke fornøyde med utviklingen. Behovet for vedlikehold på våre gamle, enkeltsporede strekninger blir stadig større, sier Kristina Picard, kommunikasjonssjef for Drift og teknologi i Bane NOR.

Fornyelse er underfinansiert

At rapporten viser en fem prosents nedgang i behovet for vedlikehold og fornyelse. Det skyldes flere sammenfallende hendelser i 2022: Nye anlegg som Follobanen og Arna stasjon sto ferdig. Selv om Follobanen hadde store startvansker og trengte reparasjoner, er dette likevel helt ny infrastruktur.

I tillegg var jernbanen utsatt for litt færre værrelaterte hendelser, sammenlignet med de foregående årene. Rapporten peker også på at modellen for utregning av tilstandskarakteren er blitt noe endret. Konklusjonen er derfor at tilstanden på jernbanen har utviklet seg i «svakt negativ» retning, i motsetning til hva tallene viser. Ifølge rapporten skyldes dette at «fornyelse av jernbanen har vært og fortsatt er underfinansiert».

Noen forsinkelser må vi regne med

De siste årene har trafikken økt. Det sliter på infrastrukturen med enda flere togavganger på allerede tungt trafikkerte strekninger. Det skjer i et år der prisveksten var på skyhøye 14,2 prosent, noe som gjør alt av arbeid og utstyr dyrere.

– Vi jobber for å redusere antall forsinkelser og innstilte avganger. Målet er at folk skal kunne stole på at toget kommer og går når det skal. Men arbeidet med vedlikehold er en maraton, ikke en sprint. Derfor må nok folk regne med noen forsinkelser i årene framover, slik de må regne med stadige køer på de mest trafikkerte veiene, og tidvis forsinkelser i flytrafikken, sier Picard.

Jernbanen verdt en halv billion

I rapporten finner vi flere tall som bidrar til å beskrive tilstanden på jernbanen:

• Totalkarakter: Er infrastrukturen i svært god tilstand får den karakteren 1,0. Er tilstanden dårlig blir karakteren satt til 5,0. I 2022 får hele jernbanen karakteren 2,0. Det er en svak forbedring fra 2021 (karakter 2,2) og fra 2020 (karakter 2,1), men det presiseres igjen at denne forbedringen skyldes endringer i modellen og nye anlegg. Eksisterende infrastruktur beveger seg gradvis i negativ retning.
  
  
• Tilstandsklasser: I 2022 har 79 prosent av den norske jernbanen fått betegnelsen «svært god» eller «god». Det er en økning fra 74 prosent i 2021 og 76 prosent i 2020. Resten av infrastrukturen blir beskrevet som tilfredsstillende (12 prosent), mangelfull (seks prosent), dårlig (tre prosent) og kritisk (en prosent). Den siste kategorien krever umiddelbar planlegging og utførelse av tiltak. Jernbane i mangelfull eller dårlig tilstand skal også fornyes.
  
  
• Gjenanskaffelsesverdi: Den anslåtte kostnaden for å erstatte et anlegg med et nytt tilsvarende anlegg med samme kapasitet, funksjon og standard. I 2022 ble gjenanskaffelsesverdien til hele den norske jernbanen estimert til 525 milliarder kroner. Det er en økning fra 434 milliarder kroner i 2021. Den store økningen skyldes som tidligere nevnt nye anlegg og sterk prisvekst.