Hva er signalfeil? Bane NOR forklarer

Signalfeil er blant ordene vi liker minst. For det kan bety at reisende ikke får tilbudet de har betalt for, og må slite med forsinkelser og innstilte avganger.

Hva er signalfeil?

Dette er et vidt begrep og egentlig ganske upresist. Det vi kaller signalfeil er når tog ute på sporet får rødt lys og dermed ikke kan kjøre videre.

Det røde lyset kommer av sikkerhetshensyn, når jernbanens sikringsanlegg har oppdaget en feil. Det kan være en komponent som svikter, enten i selve signalanlegget, eller i andre deler av infrastrukturen.

Da varsler signalene stans i trafikken, slik at det ikke skjer ulykker.

Det viktigste for oss er at ingen blir skadet.

Resultatet er ofte forsinkelser eller at avganger må kanselleres, mens våre trafikkstyrere og teknisk personell jobber for å rette feilen.

Det viktigste for oss er at ingen blir skadet.

Årsaker til signalfeil

Vi har et system som kalles sikringsanlegg på jernbanen. Det overvåker alle deler av infrastrukturen som har med sikkerheten å gjøre. Hvis sikringsanlegget oppdager feil på enkelte komponenter, fører det til at signalanlegget gir togene rødt lys. Dette er noen av årsakene til signalfeil: 

Feil togdeteksjon (også kalt «spøkelsestog»):

Signaler forteller oss om det er tog ute i sporet. Av og til blir systemet lurt og tror det går trafikk på skinnene, uten at det stemmer. Det kan for eksempel skyldes spon fra skinnegangen som virvles opp når tog bremser, og som legger seg over en skjøt mellom skinnene. Systemet får da signaler om at det er noe i sporet og feiltolker det som tog. Dermed gis det rødt lys som stopper all trafikk på vei inn i området.

 

Skinnebrudd:

Hvis det oppstår sprekker eller brudd i skinnene som togene kjører på, gir signalsystemet rødt lys og stopper trafikken.

 

Teknisk feil i signalanlegget:

Dette kan være forskjellige feil, som for eksempel problemer med lamper, kabler, eller sensorer. Det kan være deler som er utslitte eller komponenter som blir påvirket av uvær – som eksempelvis når oversvømmelser gjør at elektrisk utstyr står under vann.

 

Tilstanden til sporveksler:

En sporveksel er en bevegelig del i skinnegangen, som gjør at togene kan skifte spor, altså kjøre over fra et spor til et annet for å bytte retning. Her kan det være feil i strømtilførselen, som gjør at sporvekselen ikke virker. Eller så kan den bli blokkert, for eksempel av is eller en stein i skinnegangen. 

 

Jordfeil:

Dette er lekkasje fra en strømførende ledning. Strømmen som lekker kan havne i det elektriske anlegget/i elektrisk utstyr der det ikke skal være. Når det skjer, stopper togtrafikken, slik at strøm på avveie ikke skal være farlig for reisende eller ansatte på togene.

Hva gjør vi for å redusere feilene?

I Norge har vi over 300 signalanlegg. De eldste av disse er fra starten av 1950-tallet. Det betyr at teknologi fra forskjellige tiår må fungere sammen, at mange deler er nedslitte og at det kan være vanskelig å få tak i nye komponenter.

Nesten 75 prosent av all togtrafikk i Norge går innom Oslo S. Her er signalanlegget fra 1977 og tilpasset en mye lavere trafikkmengde enn vi har i dag.

Feil i dette området påvirker over 80 prosent av togtrafikken nasjonalt.

Vi jobber med å skifte ut alle disse gamle anleggene med et nytt, digitalt system (ERTMS) som blir felles for hele vår 4200 kilometer lange jernbane.

De øvrige landene i Europa skal også bygge ERTMS på hele eller deler av sin skinnegang. 

For oss er dette et gigantisk prosjekt, faktisk et av Norges største digitaliseringsprosjekter. Derfor vil det ta lang tid. 

Vi skal gradvis bygge ut strekning for strekning. Samtidig må alle våre stasjoner og alle togene bygges om for å kunne bruke den digitale teknologien. I hele landet er dette tidligst på plass i 2034. 

Vi planlegger å skifte ut det gamle anlegget på Oslo S i årene 2032-2034.

Det høres kanskje bakvendt ut at det mest kritiske området for togtrafikken blir utbedret til sist. Det er fordi nesten alle tog går til Oslo S og lokomotivene må være bygget om for å fungere med nytt signalsystem. Det tar tid.

I tillegg er vår største stasjon med 19 spor det mest komplekse systemet på hele jernbanen. Vi ønsker erfaring fra utbyggingen av ERTMS i resten av landet før vi går i gang med vårt mest avanserte prosjekt i hovedstaden.

Vi har også satt i gang en rekke andre tiltak for å kutte ned på antall signalfeil. Målet er at flere avganger skal være i rute, så folk kan stole på at togene kommer og går når de skal.