Hvor mye mikroplast og svevestøv er det i lufta rundt deg nå?

Bilbruken vår øker, og hver gang vi velger bilen slippes det totalt ut store mengder klimagass, svevestøv og mikroplast. Transportsektoren står nemlig for en fjerdedel av Norges energiforbruk. Men hva betyr det egentlig for deg?

Illustrasjon: Plast og poser virvler opp bak en rød bil, natur i bakgrunnen.

Bilens miljøavtrykk tilsvarer 133 plastposer - hvert år

Transport står for en fjerdedel av Norges samlede energiforbruk.
Dette forbruket er i stor grad basert på oljeprodukter som bensin og diesel. Dette betyr at en tredjedel av norske klimagassutslipp kommer fra trafikken – det meste fra veiene, en god del fra fly og noe fra skip. Jernbanen står for 0,4 prosent av disse utslippene.

Hva er egentlig mikroplast?

Vi har kvadratkilometer med parkeringsplasser og milevis med vei over hele landet. Hver morgen triller vi ut fra garasjer, carporter, gater og torg. Dekkene legger igjen partikler av mikroplast. De små plastbitene tas av vinden og blåses ut over land og vann. Faktisk tilsvarer miljøavtrykket fra én bil om lag 133 plastposer hvert eneste år. 

Hva er svevestøv?

Plasten er ikke det eneste som kommer fra veitrafikken. Støvkorn av forskjellig stoff slippes fra asfalten og forurenser lufta vi puster inn. I 2021 rapporterte det Det europeiske miljøbyrået at rundt 1200 personer i Norge dør for tidlig hvert år på grunn av svevestøv. Alt av dette kommer ikke fra veitrafikken, men mye gjør det. 

Det oppstår også noe slitasje fra jernbanens skinnegang, men dette er i mye mindre doser, og det virvles ikke opp slik som svevestøvet fra veiene.

Lær mer om jernbanens miljøfortrinn og hva vi jobber med

Ett pendlertog fjerner 600 biler fra veien

Vi i Bane NOR jobber for at det skal bli enda lettere for deg å ta toget litt oftere. Hver gang du lar bilen stå, bidrar du til en grønnere hverdag. Men da må også tilbudet være bra nok til at du velger toget. For når alt går på skinner, er vi sammen om en mer bærekraftig fremtid!

Vi må bygge på grått, så du kan benytte de grønne områdene

Nedbyggingen av norsk natur skjer i et høyt tempo. Stadig mer areal går fra grønt til grått, i form av nye veier, hus og hytter. Hvordan får vi mer bærekraftig transport, flere boliger og arbeidsplasser der mange vil bo og jobbe? Når vi bygger på grått, bygger vi på areal hvor det allerede har vært bygget.