Slik vurderer vi konsekvenser for miljø og samfunn

Konsekvensutredning

Bane NOR utreder konsekvenser hvis planen kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn. Målet er å sikre at også hensynet til miljø og samfunn vurderes når Bane NOR skal anbefale og kommunen skal velge hvor den nye jernbanen skal ligge

En konsekvensutredning er en kartlegging av hva konsekvensene vil være for miljø, naturressurser, kulturminner og samfunn når ny jernbane skal bygges. For å samle inn mest mulig kunnskap undersøker vi ulike databaser, vi går på befaringer og registrerer det vi finner. Det kan være en amfibiedam, turstier, verneverdige bygninger og annen verdifull informasjon. Vi gjør også ulike beregninger av kostnader og samfunnsnytte.

Hvilke konsekvenser (også kalt temaer) som skal utredes bestemmes i planprogrammet. Den mest vanlige metoden for slike utredninger er fra Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser. Der deles utredningene opp i disse temaene:

1. Kostnader (prissatte konsekvenser)

Dette inkluderer alt vi kan sette en pengeverdi på. Hvor mye koster det å bygge jernbanen? Hva koster det å drifte og vedlikeholde anlegget? Hvilken nytte gir tiltaket? Støy og kostnader for støyreduserende tiltak ligger også inne her.

Når vi har kartlagt disse utgiftene, settes det opp et komplisert regnestykke for å finne den samfunnsøkonomiske nytten for de forskjellige alternativene. Vi finner ut hvilken nytte den nye infrastrukturen kan skape for samfunnet: dette kan for eksempel være spart reisetid, billettinntekter, færre ulykker, mindre støy eller en helsegevinst ved at flere går og sykler.

Utgiftene trekkes fra inntektene slik at vi får et tall for samfunnsøkonomisk nytte. Et av Bane NORs viktigste oppdrag fra Samferdselsdepartementet er å finne alternativer som gir samfunnet mest mulig igjen for pengene som brukes.

2. Konsekvenser for miljø og samfunn (ikke-prissatte konsekvenser)

Dette er alt som ikke måles i kroner og øre, og svarer på spørsmålet om hvordan omgivelsene vil påvirkes av en ny jernbane. I utredningene ser vi nærmere på disse temaene:

• Landskapsbilde: Hvordan vil det romslige og visuelle landskapet påvirkes?
• Nærmiljø og friluftsliv: Hvordan brukes området i dag? Er det stier, skiløyper, lekeplasser, idrettsanlegg, grønne lunger som berøres av ny jernbane?
• Kulturmiljø: Dette er det kulturhistoriske landskapet, med eksempelvis hellerissinger, gravhauger og kulturminner fra nyere tid som viktige historiske bygg, industrihistorie eller gårdstun.
• Naturmangfold: Dette er det økologiske landskapet med arter og det økosystemet som finnes i området.
• Naturressurser: Hvordan påvirkes produksjonslandskapet og landbruket av en ny jernbane? Det omfatter også mineralressurser og vannressurser.

Disse verdiene kartlegges og registreres. Da bruker man både eksisterende kunnskap og samler inn ny kunnskap gjennom befaringer.

Utredninger av muligheter og risiko

I tillegg til de faste temaene i konsekvensutredningen ser vi også på andre viktige temaer i utredningene. Det er blant annet hvilke muligheter prosjektet kan gi for utvikling lokalt, hvordan vi kan bygge en jernbane som er sikker for flom og skred og hvilke tekniske løsninger som gir mest jernbane for pengene.

Andre samfunnsmessige virkninger – hvilke muligheter gir prosjektet?

Under dette temaet utreder vi konsekvenser som ikke er dekket av prissatte eller ikke—prissatte temaer. Dette kan være både positive og negative konsekvenser. Vi ser på hvilke muligheter den nye jernbanen kan gi for lokal og regional utvikling.

Vil jernbanen for eksempel gi ny og klimavennlig vekst, bidra til flere arbeidsplasser og boliger nær sentrum? Vi ser også på hva konsekvensene kan være for lokalsamfunn, trafikantgrupper og barn og unge. Folkehelse kan også være et aktuelt tema å utrede når jernbanen går gjennom tettbygd strøk.

Risiko- og sårbarhetsanalyse

For Bane NOR er sikkerheten aller viktigst. Derfor skal en slik analyse gjennomføres i alle prosjekter og alle alternativer vi utreder skal være trygge. I analysen ser man på hvordan jernbanen vil påvirke omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker jernbanen. Vi ser blant annet på flom og skredfare.

Teknisk funksjonalitet

Hvor gode er alternativene for jernbanen og togselskapene? Med andre ord; hvor fort kan togene kjøre, og hvor billig kan dobbeltsporet bygges, driftes og vedlikeholdes? Vi ønsker ikke for lange eller mange bruer og tunneler. De koster mye å bygge og er dyre å vedlikeholde.

Vi prøver å styre unna områder med dårlig grunnforhold, og kan ikke bygge dobbeltspor med for mange og for krappe svinger eller for bratte stigninger.

Når det gjelder områder for togparkering handler det eksempelvis om å finne områder som ligger nærmest endestasjonen (så vi slipper å kjøre tomme tog over lange distanser mellom siste holdeplass og togets parkeringsplass). Vi ønsker områder med gode grunnforhold som er flate, fordi parkeringsplassene må ligge helt vannrett.

Vurdering av måloppnåelse

Rikspolitikerne har vedtatt noen mål for utbyggingen som Bane NOR må oppfylle. Dette er for eksempel mål om et pålitelig og punktlig togtilbud med kort reisetid, plass til mange reisende, flere avganger, og mål om et miljøvennlig og trafikksikkert transportsystem.

Dette skal bidra til mer attraktive og klimavennlige byer/tettsteder, som styrker etableringen av nye arbeidsplasser og boliger. Oppfyller alternativene målene som er satt for prosjektet? Er det forskjell mellom alternativene?

Anbefaler alternativ

Konsekvensutredningen, risiko- og sårbarhetsanalysen, den tekniske planen og måloppnåelsen gir oss mye verdifull informasjon, som gjør at vi kan sammenligner alternativene og anbefale det som totalt sett er best for jernbanen, miljø og samfunn.