Kommunedelplan og valg av alternativ
Kommunedelplanen er andre steg av flere på vei mot bygging av ny jernbane. Her kan du lese om hva kommunedelplanen er og hvordan du kan påvirke planen.
På denne siden:
Hensikten med kommunedelplanen
Hensikten med kommunedelplanen er å velge det beste alternativet for den nye jernbanen. I denne fasen følger vi «oppskriften» og alternativene fra planprogrammet. Resultatet skal bli en overordnet plan for hva vi skal bygge og i hvilket område.
Grundige utredninger av konsekvenser
For å finne frem til det beste alternativet må Bane NOR utrede alle alternativene og sammenlikne dem:
- Hvilket alternativ løser behovet best?
- Hva koster de og hvilke konsekvenser har de for lokalmiljø, jernbanen og samfunnet?
I denne fasen utreder vi både negative og positive konsekvenser. Dette er et grundig arbeid som involverer mange ulike fagfolk.
Temaene vi skal se på er beskrevet i planprogrammet, og gjelder for eksempel konsekvenser for
- landskap
- natur
- friluftsliv
- kulturminner
- sikkerhet
- regional utvikling
- investeringskostnader
- støy
- samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Underveis inviterer vi til møter der du kan medvirke i planleggingen.
Dette inneholder kommunedelplanen
- Beskrivelse av alternativene i en planbeskrivelse
- Oppsummering av konsekvenser for miljø og samfunn
- Anbefaling
- Plankart som viser området som vi foreslår å båndlegge
- Planbestemmelser
- Illustrasjoner
Gi innspill i høringsperioden
Igjen er det Bane NOR som lager planen og gir sin faglige anbefaling. Kommunens politikere ser på forslaget og bestemmer om planen skal legges på høring.
Her ønsker vi igjen innspill om det som er viktig for lokalsamfunnet. Alle som har viktig kunnskap om lokale forhold, eller en mening om prosjektet, kan gi oss innspill til planen.
Vi oppsummerer alle innspillene og svarer på dem i en egen rapport (merknadsdokumentet). Innspill kan føre til at vi endrer planene. Forutsetningen for å ta inn endringer er naturligvis at de vurderes som realistiske og i tråd med oppdraget vårt.
Når planen er på høring kan statlige eller regionale myndigheter sende innsigelse til alternativene som er på høring hvis de mener en utbygging i området vil være i strid med nasjonale eller regionale interesser. Innsigelsen må løses før Bane NOR kan planlegge videre eller starte å bygge.
Hva er innsigelse?
Statlige og regionale myndigheter kan fremme innsigelse til planer som er i strid med nasjonale eller regionale interesser.
Lokalpolitikerne bestemmer
Planen og alle høringsuttalelsene sendes til kommunen, der politikerne vedtar ett av alternativene. Når politikerne gjør sitt vedtak båndlegges området. Det betyr at hvis du sender en byggesøknad til kommunen, vil den bli sendt videre til Bane NOR som uttaler seg i saken.
Kommunen vurderer Bane NORs uttalelse og bestemmer om det skal gis tillatelse eller ikke. Ofte vil det blir lagt begrensninger på oppføring av nybygg, tilbygg eller påbygg på eiendommer som ligger i det båndlagte området. Båndleggingen varer i utgangspunktet i fire år, men kan forlenges med ytterligere fire år.
Hva betyr kommunedelplanen for deg?
Fra planprogrammet til en vedtatt kommunedelplan går vi fra flere alternativer til ett alternativ. Det betyr at mange som har bodd i et område der det planlegges jernbane, ikke gjør det lenger. De som bor i det området politikerne har vedtatt, er nå i et båndlagt område. Om din eiendom berøres vet vi ikke før i neste fase, som er reguleringsplan.
Båndlegging
Perioden med båndlegging kan dessverre vare i flere år og kan derfor være vanskelig for de som bor i området. Bane NOR kan først kjøpe eiendommer når reguleringsplanen er vedtatt og Stortinget har besluttet å gjennomføre prosjektet (investeringsbeslutning). Flere opplever denne ventetiden og usikkerheten som vanskelig. I båndleggingstiden kan det også være vanskelig å få solgt eiendommen sin.
Båndleggingssonen er vanligvis en del større enn det vi trenger til byggeperioden, og boliger innenfor båndleggingssonen trenger derfor ikke bli direkte berørt av en utbygging. Årsaken til at sonen er større enn vi trenger, er fordi vi fortsatt må ha mulighet til å kunne gjøre endringer når vi planlegger videre. En båndlagt korridor for et dobbeltspor kan for eksempel være 100 meter bred, mens selve dobbeltsporet kun vil kreve en ca. 30 meter bred trasé. I tillegg til arealer til selve jernbanen, trenger vi også plass til anleggsveier, riggområder og lagringsplass for utstyr, anleggsmaskiner, byggematerialer og masse.
Men selv om du bor i en båndleggingssone er det viktig å prøve å leve som normalt. Det er først i neste fase, reguleringsplan, vi vet nøyaktig hvor jernbanen skal ligge. Det er også viktig at du utfører normalt vedlikehold av eiendommen, ellers vil den kunne tape seg i verdi.
Hva er båndlegging?
Når det er bestemt hvor et nytt jernbaneanlegg skal ligge båndlegges det aktuelle området.
Engasjer deg
Følg ellers med på våre nettsider for siste nytt om planleggingen. Vi arrangerer også ofte åpne kontordager og møter underveis i planleggingen – du kan da stille oss spørsmål og gi oss innspill.
Send oss også gjerne innspill når planen er på høring! Vi trenger din kunnskap om lokale forhold for å få en best mulig plan.
Slik skriver du et høringsinnspill
Når vi planlegger kan du komme med innspill om det som betyr noe for deg. Vi har samlet praktisk informasjon og tips til hvordan du skriver et høringsinnspill.
Når kan Bane NOR kjøpe eiendommen min?
Grunnervervsprosessen er strengt lovregulert. Den sikrer at du som grunneier ikke lider økonomisk som en følge av utbyggingen, og at du får den erstatningen du har krav på. Bane NOR tar direkte kontakt med den enkelte grunneier i neste fase av planleggingen, som er reguleringsplan. Prosessen med grunnerverv starter først opp når vi har en vedtatt reguleringsplan og det bevilges midler til prosjektet. Men informasjon og samtaler om frivillige avtaler starter ofte før reguleringsplanen er vedtatt.
Grunneiere og grunnerverv
Når vi bygger jernbane, må vi først ha rettigheter til arealene som skal brukes. Dette kalles grunnerverv. Her finner du som er grunneier informasjon som er nyttig for deg.
Undersøker lokalområdet
I arbeidet med kommunedelplan gjør vi mange undersøkelser, befaringer og registreringer for å få mest mulig kunnskap om området. Hvis du bor i et område hvor vi ønsker å gjøre slike undersøkelser kontakter vi deg, vanligvis med brev, enten digitalt eller i postkassa.
Hvor lang tid bruker vi på kommunedelplanen?
Dette kan variere mye fra prosjekt til prosjekt avhengig av størrelse, kompleksitet og hvor lang tid som trengs til den politiske behandlingen. I de største prosjektene våre tar det vanligvis minst 6 måneder å lage en kommunedelplan for togparkering, mens det for dobbeltspor tar minst 1,5 år.