Utredet høytsvevende mulighet

Studien, som er på 168 sider og har fått navnet «Luftig fremtid: Utredning av Gondolbaneprosjekt fra Bakkenteigen til Skoppum» ble nylig oversendt Horten kommune.
­– De rundt 70 studentene har brukt omtrent 3500 timer på utredningen over en 2-måneders periode, forteller Truls Arne Frednes, universitetslektor for fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Bredt samarbeid

Alt arbeid er utført av studentene med funksjonene prosjektleder/ledelse, dokumentkontroll, maskiningeniør, elektroingeniør, elektronikkingeniør, dataingeniør og faggrupper for hver disiplin. 
­– Dette er første gang studentene jobber tverrfaglig på tvers av fagmiljøene. Studentene har måttet sette seg inn i hverandres begrepsapparat og arbeidsmetodikk på kort tid og har måttet arbeide som om de er erfarne ingeniører, hvilket de ikke er, forteller Frednes.
­– For meg, som er kommende dataingeniør har prosjektet vært veldig lærerikt, forteller Esben Jørgensen, som har ledet studentene i arbeidet.

Mål

Å etablere en elektrisk taubane mellom USN og Horten stasjon skal forbedre tilgjengeligheten til campus og redusere miljøpåvirkningen. Rapporten sier at en taubane kan erstatte shuttlebuss.
Vognene skal være store nok til å frakte rundt 30 personer som kan ha med seg både barnevogner og sykler. Anlegget skal være universelt utformet.

Grunnlag

Rapporten konkluderer med at «gondolbanen representerer et skritt mot grønne transportsystemer» og at arbeidet danner et grunnlag for videre planlegging, men og at ytterligere forskning og undersøkelser kreves.

Kostnadsoverslag

Studentene anslår at det vil koste 95-120 millioner kroner å bygge den cirka tre kilometer lange taubanen. Anslaget er basert på gjennomsnittspriser fra andre, norske gondolbaner. 
Anslaget for driftskostnadene, inkludert strøm, er fra 8,5 til 12 millioner kroner.

Vær og vind

Rapporten viser til erfaringer fra Finland hvor det skal hele 15 m/s vindstyrke - på tvers av taubanen - til for å stenge anlegget. Likedan skal det 25 kuldegrader til før det blir driftsstans.

Førerløs gondol

Studentene har vurdert både manuell og automatisk drift, og har landet på at det siste er best.
Automatisk og bemannet overvåkning, eksempelvis gjennom et vaktselskap, vil medføre mindre kostnader enn å ha manuell drift.

Billettsystem

Billettsalg vil i hovedsak foregå gjennom Vestfold Kollektiv Trafikk (VKT) sine applikasjoner, og andre selskaper som VKT samarbeider med. Det beste er å sikre at det bare er betalende kunder som stiger på, for eksempel gjennom en slik løsning som det er på undergrunnen i storbyer.

Plassering og endestasjoner

Studentene ser for seg å plassere endestasjonen på baksiden av jernbanestasjonen, mellom skogen nord for Adalsborgen og togstasjonen.

I andre enden, ved universitetet, er det snakk om et areal som i dag består av skog i et hjørne av et jorde. USN sin parkeringsplass ligger på andre siden av veien.

Befaring i stasjonsområdet

Ved befaring på Horten stasjon 29. februar 2024, fikk studentene innblikk i hvor en eventuell endestasjon for taubanen kunne plasseres. Bane NOR stilte opp og tok med studentene rundt. 
 – Jeg oppfatter det slik at de som var på befaringen hadde godt utbytte av det, forteller studentenes leder, Esben Jørgensen. 

Stolt og glad

Prosjektet er omfattende og utredningen er utført på kort tid. Innhold og omfang må sees i lys av tidsrammen og at de er studenter.
– ­Tilsvarende «utredning» ville kostet flere millioner dersom den var utført av et konsulentselskap, og vi kan ikke stille samme krav til et studentarbeid. Når det er sagt, så er min mening av arbeidet de har utført er av en høyre tverrfaglig kvalitet enn hva vi kan forvente av studenter. Som fagansvarlig, er jeg stolt og glad over arbeidet de har utført, sier Frednes.
­­– Vi som utdanner ingeniører her ved USN i Horten setter pris på det gode samarbeidet med Horten kommune, avslutter Frednes.

Ressurs for kommunen

– Ideen om taubane i stedet for vei har jo dukket opp gjentatte ganger, og nå har studentene hjulpet oss å se på saken og gitt oss et nyttig grunnlag. Rapporten har gitt litt «kjøtt på beinet», og pekt på noen hindringer og ting som må tas hensyn til, sier Jan Nornes, som er prosjektleder for Smart City Horten. Han fremhever studentene på USN som en stor ressurs som kommunen kan benytte.