Fakta om utsettelsen i Brynsbakken

Hvorfor må vi bygge to nye spor i Brynsbakken, og hvorfor er byggestart utsatt? I denne saken ønsker vi å klargjøre dette.

  • Prosjektnyheter
  • Kapasitetsøkning i Brynsbakken i Oslo

Publisert: 20. september 2024 klokken 13:46

Oppdatert: 23. september 2024 klokken 14:59

Illustrasjon over hvordan det kan bli seendes ut.

Vi skal bygge to nye spor i Brynsbakken for å løse opp i flaskehalsen som er der i dag. Den valgte løsningen har færrest negative konsekvenser for samfunnet og gir mest nytte for pengene, og vi løser utfordringen der den er. Foto: Bane NOR

Denne saken ble første gang publisert i 2021, og er oppdatert 16.10. 2024.

Hvorfor er Brynsbakken en flaskehals?

Gardemobanen, Gjøvikbanen og Hovedbanen møtes i Brynsbakken, en liten kilometer fra Oslo S. Her må togene på de tre banene krysse hverandres spor og delvis kjøre mot kjøreretningen for å komme seg på rett spor inn på Oslo S. Dette er en utfordring for togfremføringen. Det er litt som om du i bil skal skifte mange felt på en motorvei på en veldig kort strekning. Det er på grunn av dette Brynsbakken er en flaskehals som begrenser togtrafikken inn og ut fra Oslo.

Hvorfor er byggestart utsatt?

Arbeidet med reguleringsplanen for Brynsbakken har pågått i mange år, i nært samarbeid med Oslo kommune, og vi har jobbet ut fra en fremdriftsplan som har vært omforent med kommunen. Reguleringsplanen ble vedtatt 24. mars 2021. 

Plan- og bygningsetaten mottok 79 klager på planvedtaket. Klagene ble behandlet av Oslo kommune, og sendt videre til Statsforvalteren i Oslo og Viken for endelig avgjørelse. Statsforvalteren opphevet planvedtaket 24.03.2022 på grunn av manglende utredning av alternativer. 

Statsforvalteren vurderte at det forelå to hovedanførsler ved klagene, disse ble vurdert. Den første hovedanførselen gjaldt utredning av alternative løsninger framfor en ombygging av sporene i Brynsbakken. Der skriver Statsforvalteren:

«I denne konkrete saken, kan vi heller ikke se at det foreligger spesielle forhold som taler for at en alternativ løsning på togtrafikken i Oslo (og dermed også store deler av resten av landet) skal løses på reguleringsplannivå. Hvis det er politisk ønskelig å foreta en markant endring av togtrafikken, antar vi at dette vil være spørsmål som må løftes opp på et høyere nivå. Vår vurdering er derfor at det ikke kan kreves utredning av et helt nytt togsystem i Oslo i denne saken, for eksempel ved å flytte all togtrafikken i tunnel under byen eller ved å legge om toglinjene slik at det ikke gikk tog langs Brynsbakken. Anførsler om dette, kan etter vårt syn ikke føre frem.»

Den andre hovedanførselen det vises til, er at det ikke i tilstrekkelig grad er vurdert om det finnes andre løsninger i selve Brynsbakken. Statsforvalteren viser blant annet til at det har kommet flere innspill om lokkløsninger. Statsforvalteren er av den oppfatning at disse alternativene ikke er tilstrekkelig utredet til at disse alternativene kan avvises. Som følge av dette ble planvedtaket opphevet.

Det nye digitale signalsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System) skal bygges på den samme strekningen. Utbyggingen av Brynsbakken og ERTMS kan ikke bygges samtidig. 

Hva skjer nå?

Vi deler frustrasjonen over at prosjektet må utsettes. Flaskehalsen i Brynsbakken fører til kø i trafikken av godstog og persontog, og setter noen klare begrensninger for klimavennlig transport i Stor-Oslo.

Bane NOR jobber med planprogrammet for Retningsdrift Brynsbakken, og tidspunkt for høring er ikke avklart enda. Etter at planprogrammet har vært på høring og er fastsatt, kan Bane NOR utarbeide forslag til reguleringsplan.


Publisert: 20. september 2024 klokken 13:46

Oppdatert: 23. september 2024 klokken 14:59