Åsland: Fra anlegg til friluftsområde

Vi skal få bekker til å renne mellom nyplantede busker og vekster, mens nye turstier viser vei i grønt landskap signert Bane NOR. Slikt er også jernbaneutbygging når vi gjør mer enn å rydde etter oss.

Enn så lenge er det tidligere pukkverket på Åsland sentrum for Follobanens tunnelutbygging. Øvrige deler av området var opprinnelig skogs- og jordbruksareal.  Ca. 9 millioner tonn steinmasser, tilsvarende tre Kheops-pyramider, ble tatt ut for å lage Follobanens 20 km lange tunnel i to atskilte løp.

Så godt som all tunnelsteinen blir gjenbrukt lokalt og mesteparten fyller opp det kuperte landskapet som også er gjort høyere. Alt er nøye planlagt i soner med ulik bæreevne fordi dette store området mellom Klemetsrud, Tjernsrudvannet og E6 kan bli nytt boligområde for Oslo kommune. Men: aller først skal dagens «månelandskap» bli midlertidig friluftsområde. For å få det til best mulig gjenbruker vi også noe av den opprinnelige jorda fra Åsland, som er mellomlagret, og vi bruker knust betong fra store tunnelsegment-fabrikker som nå er revet på Åsland. Dette skal bli underlag for turveier, planter og trær.

Vekst på steingrunn

– På Åsland viser vi at steinmasse fra tunnelboring er en ressurs. Kritiske røster har hevdet det motsatte, sier Follobanens tunnelsjef, Anne Kathrine Kalager.

– Når de finkornete steinmassene gjenbrukes sammen med for eksempel knust betong fra lokal produksjon, får vi flere miljøgevinster samtidig, sier Kalager.

Bane NOR har signert kontrakt med en entreprenør som skal stå for arbeidet med det nye naturområdet. Allerede senhøsten neste år skal mye være på plass av vekster som helst skal klare seg mest mulig uten hjelp. Vi planter furu, rogn, selje, markjordbær, hvitkløver, rogn, hegg, hunderose, bergmynte, bringebær med mer. Vill-bringebær har vokst frem av seg selv under anleggsperioden og det satses videre på arter som trives og som har vært i området før.

Verdifull natur

– Det er ingen enkel sak å gjenoppbygge natur, sier administrasjonssjef Rikke Lill Holund i Follobaneprosjektet. Hun følger opp at arbeidet skjer i tråd med reguleringsplan og godkjent tilbakeføringsplan.

– Vi ønsket oss samfunnsnyttig bruk av tunnelmassene fra Follobanens tunnel og foreslo gjenbruksprosjektet for Oslo kommune. Tilbakeføringen på Åsland er omfattende, men det ville også kostet å kjøre steinmassene til deponier. Rydde opp etter oss må vi alltid gjøre, understreker Holund i Follobaneprosjektet.

Åsland tilbake til naturen – her er noen av tiltakene:

• Opparbeide terrenget og tilpasse til eksisterende terreng
• Skape et helhetlig og funksjonelt landskap
• Sikre riktig avrenning og håndtere overflatevann
• Lage turveier og stier i terrenget
• Åpne bekkeløpene til Myrerbekken og Maurtubekken
• Retablere vegetasjon med tilpasset jordkvalitet og planting av gress, busker og trær med vekt på arter som vokser raskt og lokale arter.
• Stensrudgata skal opparbeides som kjørevei fra Sluttstykket frem til regulert område for skytebane, deretter som turvei
• Rundkjøring med tilpassede ramper til E6 og tilbakeføring av Maurtuveien med tilhørende belysning og dreneringssystem
• Stensrudåsveien som var midlertidig lagt om, skal tilbakeføres til opprinnelig trase og tilstand med tilhørende belysning

Ressurs for flere prosjekter

Fornuftig gjenbruk av masser er et viktig miljøtiltak for flere av prosjektene våre, for eksempel Arna stasjon, Nittedal, Jaren, Kleverud-Sørli-Åkersvika og Drammen-Kobbervikdalen. Flere steder gjenoppbygges natur der vi har hatt anlegg og lagring av masser, men omfanget er spesielt stort i Follobaneprosjektet der det etableres gressområder på 329 000 kvadratmeter og 13 000 kvadratmeter med busker og trær.

Det er Multiconsult som har prosjektert byggeplan for tilbakeføringen av anleggsområdet på Åsland til midlertidig rekreasjons- og friområde. Multiconsult bistår også i byggesaks-prosessen og følger opp byggearbeidet med detaljprosjektering.