Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen

Vi bygger ut Trønder- og Meråkerbanen for elektrisk drift i etapper, slik at effekten kan tas ut så tidlig som mulig.  I alt skal det investeres 2,1 milliarder kroner for å elektrifisere 120 km bane. Her får du siste nytt om status for arbeidet.   

Forstørr bildet

Når vi elektrifiserer Trønder- og Meråkerbanen, så betyr det at togene på strekningen nå skal kjøre på strøm fremfor diesel. Det innebærer også at vi må sette opp et nytt anlegg, som på fagspråket kalles kontaktledning (KL) og autotransformatorsystem (AT). KL/AT-ledningene festes i master langs sporet, og forsyner toget med strøm.

Overgangsbruene er ferdigstilt

For å få plass til de nye KL/AT-anleggene, har vi økt høyden på mange av dagens bruer over sporet. Dette arbeidet ble utført fra våren 2021 til januar 2023.

Arbeidet med elektrifiseringen 

Arbeidene med KL/AT-anleggene startet sommeren 2021. Arbeidet består av boring av fundamenter for master, utplassering av master, montering av utstyr i mastene og strekking av kontaktledning.

Trønderbanen (Nordlandsbanen)

På Trønderbanen er vi ferdige med å montere master og det meste av kontaktledningene er satt opp, og det pågår arbeid med å tilpasse signalanlegget til elektrifisert jernbane. Deretter blir det kontroller og testing av anlegget før det etter planen kan tas i bruk for elektrisk togdrift innen utgangen av 2024.

Merkåkerbanen

På Meråkerbanen, som er omtrent sju mil lang, er vi ferdige med å montere master. For tiden jobber vi med å sette opp kontaktledningene og montere utstyr på mastene. Dette arbeidete vil fortsette å pågå utover 2025. Per nå er vi i gang med å sette opp kontaktledninger mellom Riksgrensen (Storlien) og Gudå.

I utgangspunktet skulle arbeidene ha vært ferdigstilt i 2024, men på denne strekningen har vi utfordringer med fremdriften. På grunn av uforutsette utfordringer, som samlet sett har gitt økt arbeidsomfang spesielt for KL/AT arbeidet, er sluttdatoen utsatt til 2025.

Stavne-Leangen banen

I Tyholttunnelen på Stavne-Leangenbanen er vi ferdige med vannsikring, drenering, senkning av spor og andre tilpasninger for å få plass til kjøreledninger. Nå jobber vi med å ferdigstille kontaktledning.

På den øvrige delen av strekningen er vi også i sluttfasen, og jobber med å sette kontaktledninger. Deretter blir det testing og kontroll, før det etter planen skal være klart for elektrisk togdrift i løpet av 2025. 

Hell omformerstasjon leverer strøm til jernbanen i Trøndelag

Parallelt har vi bygd en ny omformerstasjon på Hell, som sto ferdig høsten 2024. Når Trønder- og Meråkerbanen er ferdig elektrifisert, er det Hell omformerstasjon som vil levere strøm til jernbanen i store deler av Trøndelag.

Når resten av anlegget er ferdigstilt, vil vi teste omformerstasjonene og kontrollere at alt fungerer som det skal.

Vi er nå ferdige med å bore fundamenter til mastene der ledningene som gir togene strøm skal henge. Arbeidet med å sette opp master og trekke ledninger er tilnærmet ferdig på Trønderbanen, mens det gjenstår arbeid på Meråkerbanen. Alle arbeidene som gjennomføres skjer imidlertid i etapper, så noen steder er det allerede satt opp master også på denne strekningen.  På Stavne-Leangen banen gjenstår det å montere nødvendig utstyr for KL/AT, GSM-R for tele og å bygge føringsveier for signal inne i Tyholttunnelen og å trekke ledninger på strekningen utenfor tunnelen. 

Om arbeidet med overgangsbruene 

Totalt er det 37 overgangsbruer på strekningene som skal elektrifiseres.  Av disse var det 34 bruer som krevde en eller annen form for tiltak i dette prosjektet. Arbeidene, som ble avsluttet i januar 2023, har vært fordelt på ulike entrepriser.

Bakgrunnen for arbeidene med overgangsbruene

Når vi elektrifiserer banestrekningene må vi forholde oss til et minstekrav til fri høyde mellom spor og undersiden av brua. Dette må overholdes for å få plass til kontaktledningsanlegget. I tillegg må det monteres beskyttelsesskjermer mot strømførende deler samt etableres tett dekke på brua, slik at det ikke kan renne vann ned på kontaktledningsanlegget.

Det var 15 overgangsbruer som kun trengte beskyttelsesskjerm. De er tatt med i totalentreprisen på KL/AT-anlegget (kontaktledning med autotransformatorer) som tilfører togene kjørestrøm. De resterende 19 bruene, som krevde ytterligere tiltak, ble tatt ut i en egen totalentreprise. 13 av disse bruene er revet og 8 av dem er erstattet med nye bruer. Følg denne lenken for å se oversikt over overgangsbruene i denne totalentreprisen.

Totalentreprisen for overgangsbruene ble lyst ut 2. oktober 2020. Den 22. april 2021 signerte Bane NOR kontrakten med BMO Entreprenør om rehabilitering, sanering og bygging av nye bruer på strekningene Trondheim S-Stjørdal og Hell-riksgrensen.

Kontaktledningsanlegget sørger for kontinuerlig overføring av den elektriske energien fra matestasjonene til togene. Strømmen til togene kommer til lokomotivet via kontaktledningsanlegget, går gjennom lokomotivenes strømavtaker og gjøres om til trekkraft i de elektriske motorene. 

Vi skal bygge et kontaktledningsanlegg etter system 20 med autotransformatorer og elutforming E. Dette kan du lese mer om her: 
(https://trv.banenor.no/wiki/Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Elektrisk_utforming) (åpnes i ny fane) 

Kontaktledningsanlegget sørger for kontinuerlig overføring av den elektriske energien fra matestasjonene til togene. Strømmen til togene kommer til lokomotivet via kontaktledningsanlegget, går gjennom lokomotivenes strømavtaker og gjøres om til trekkraft i de elektriske motorene. 

Matestasjonene leverer ut en spenning på 16 500 V og med en frekvens på 16 2/3 Hz til togene. Kontaktledningsanlegget består av flere komponenter som ledninger, master, brytere og anlegg for returstrøm.  

Autotransformatorsystem er utformet for å doble spenningen i overføringen mellom omformerstasjon og tog fra 15 kV nominelt til 30 kV nominelt. Det brukes for å oppnå både god elektrisk kapasitet og kapasitet for en matestrekning, slik at man kan kjøre mange tog og tog med stor effekt, og samtidig ha stor avstand mellom omformerstasjonene. 

Konseptet med autotransformatorsystem går i hovedsak ut på at det bygges to langsgående høyspentledere, én positiv og én negativ leder (PL og NL). Det er +/- 15 kV spenning langs hele strekningen og en spenningsforskjell på 30 kV mellom PL og NL. 

Ved om lag hver 10. kilometer plasserer vi autotransformatorer i egne bygg/kiosker. Kontaktledningen seksjoneres og mates fra høyspentledningen, slik at hver seksjon med kontaktledning koordineres med hovedsignalene på strekningen.

PL og NL føres normalt som blanke ledninger på toppen av kontaktledningsmastene, men kan legges i kabler der det ikke er plass på mastene. 

Omformerstasjoner er bindeleddet mellom det ordinere elektriske forsyningsnettet og jernbanenettet. De produserer ikke elektrisk energi, men omformer energi fra “vanlig 50 Hz strøm” til “16,7 Hz togstrøm”.

De to elektriske nettene opererer ikke på samme frekvens og spenningsnivå, og kan derfor ikke kobles sammen uten en omformer som bindeledd.

Arbeidet omfatter bygging av en ny omformerstasjon for elektrisk omforming fra trefase 132 kV, 50 Hz til tofase 15 kV, 16,7 Hz. Omformerstasjonen, inkludert grunnarbeider, bygges etter to totalentrepriser hhv «Grunnarbeider og tomt» og «Omformerstasjon». Omformerstasjonen vil bli utrustet med 2x30 MVA (megavoltampere) moderne, statiske omformere.

Det er Hitachi Energy Norway AS som bygger omformerstasjonen, og det er Tverås Maskin & Transport AS som har gjort tomten byggeklar.