Bane NOR brukte spillteknologi for å få best mulig signalanlegg

Da signalanlegget til nye Ulriken tunnel ble prosjektert, fikk lokførerne og andre fremtidige brukere prøvekjøre tunnelen virtuelt.

  • Prosjektnyheter
  • Dobbeltspor Arna-Bergen
Foto og 3D-bilde av tunnel

Skjermdump av video fra den ferdige tunnelen til venstre og fra samme stedet i siktmodellen til høyre. Bane NOR/Norconsult

Ny bruk av teknologi 

Prosjektering i 3D ble tidlig tatt i bruk i den nye tunnelen i Bergen, men da signalanlegget skulle på plass tok Bane NOR teknologien ett steg videre. Prosjektet fikk laget en virtuell modell av hva lokføreren ville se fra førerhuset, og det ble dermed mulig å prøvekjøre den nye tunnelen før den ble bygget.

Ta en virtuell tur i nye Ulriken tunnel(åpnes i ny fane)

Realistisk virtuell modell

Den såkalte siktmodellen gjorde det blant annet mulig å sjekke hvordan plasseringen av lyssignaler og skilter fungerte i praksis, og teste ulike kjøremønstre på sporene. Siktmodellen var basert på samme type grafikkmotor som benyttes i en rekke point-of-view-spill.

Modellen hadde også andre typiske dataspillfunksjoner, slik at man kunne bevege seg rundt i det virtuelle universet ved hjelp av VR-briller og håndkontrollere.

Den svært realistiske fremstillingen av den fremtidige plasseringen av signalanlegget bidro til stort engasjement blant brukerne som ble involvert, og resulterte i et hundretalls tilbakemeldinger.

Mange av disse innspillene ville normalt sett ikke blitt fanget opp før byggestart.

TiI gjennomgangen med de fremtidige brukerne ble det også laget 20 forhåndsinnspilte videoer av ulike kjøremønstre togene ville få.

Innovativ og effektiv medvirkning

Denne nye måten å «inspisere» anlegget på hadde aldri før vært benyttet i Bane NOR, og er også en innovativ metode i internasjonal sammenheng.

Ved å bevege seg i en virtuell modell i stedet for å gå på fysiske befaringer på et uferdig anlegg spredt over et stort geografisk område, sparte prosjektet mye tid. Den detaljerte modellen sørget også for at det var lite rom for misforståelser, og ga et godt grunnlag for å oppdage mangler og se løsninger.

I tillegg fikk prosjektet innarbeidet innspill og involvert brukerne på et langt tidligere tidspunkt enn man ellers ville hatt mulighet til.