Fakta om planoverganger
I Norge har vi 1 685 planoverganger på strekninger der det går tog. Planovergangsulykker er heldigvis sjeldne, men kan ha katastrofale konsekvenser for enkeltmennesker og deres nærmeste når de skjer. Bane NOR ønsker derfor å legge ned alle planoverganger. Vi jobber også med holdningsskapende arbeid for å redusere risikoen for ulykker.
Hvorfor finnes det egentlig planoverganger? Svaret er at da jernbanen ble bygd, ble eiendommer delt, og grunneiere og innbyggere måtte sikres fri tilgang til begge sider av åkeren, beitet, skogen eller tettstedet. Løsningen ble ofte en planovergang som var tilpasset den tidens trafikk og kjøretøy.
Med flere tog, tettsteder som har vokst og flere reisende som krysser planovergangen, øker risikoen for ulykker. Samtidig har Jernbaneverket og Bane NOR jobbet målrettet med å legge ned planoverganger.
Planoverganger på riks- og fylkesveger er sikret. Planoverganger kan være sikret med bom og/eller lys- og lydsignaler. På private veger finnes det også planoverganger som ikke har annen sikring enn skilt og/eller grind.
Det er ikke lov med planoverganger der vi har dobbeltspor, og det er ikke tillat å bygge nye planoverganger. Ettersom vi bygger ut jernbanen fjerner vi derfor planoverganger. I tillegg jobber vi målrettet for å sikre og legge ned planoverganger også der vi ikke bygger dobbeltspor. Vi prioriterer de planovergangene som har flest kryssinger og der det er størst risiko for at det kan skje en ulykke. Det er i snitt lagt ned 25 usikrede planoverganger hvert år de siste årene, blant disse er det flest usikrede planoverganger.
Fakta – planoverganger i tall
- 3.423 totalt
- 1.945 i drift
- 1.685 på streking med regulær togtrafikk
- 350 med veisikringsanlegg
- 1.335 uten veisikringsanlegg
- Det er i snitt lagt ned 25 usikrede planoverganger hvert år de siste årene.