Våre prioriteringsinnspill til NTP

Bane NOR og Jernbanedirektoratet er blant transportvirksomhetene som har gitt prioriteringsinnspill til Nasjonal transportplan 2025-2036. Her kan du lese en oppsummering av våre fire hovedprioriteringer.

Publisert: 18. desember 2023 klokken 14:03

Foto: Øystein Grue, Bane NOR

Våre faglige innspill til Nasjonal transportplan (NTP) gis på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

NTP er regjeringens 12-årsplaner for transportpolitikk og prioriteringer.

Neste NTP gjelder for perioden 2025-2036 og er planlagt offentliggjort våren 2024.

Vil prioritere punktlighet og ruste opp jernbanen

Bane NOR og Jernbanedirektoratet ønsker å bruke mer penger på vedlikehold og fornyelse av dagens jernbane i neste Nasjonale transportplan (NTP), for å styrke punktligheten og gjøre jernbanen rustet mot klimaskapte endringer.

Videre på denne siden kan du lese en oppsummering av våre fire hovedprioriteringer.

Ta vare på det vi har

For alle som bruker toget, enten man er pendler eller vareeier, er det viktigste at toget kommer og går når det skal. Bane NOR og Jernbanedirektoratet vil prioritere punktlighet og å ruste opp jernbanen.

Derfor har vi i våre innspill til NTP foreslått å prioritere både fornyelse og forebyggende vedlikehold. Da klarer vi å bevare anleggene over tid, forlenge levetiden, redusere behovet for feilretting og øke driftsstabiliteten.

Vi vil sette inn ressursene der behovet og effektene av fornyelse er størst, fordi dette vil forbedre punktligheten langt forbi de områdene tiltakene gjennomføres.

I tillegg vil vedlikehold og fornyelse gjøre jernbanen mer robust i møtet med ekstremvær.

Eksempelvis førte flommen på Dovrebanen i 2013 førte til omtrent 200 skadesteder og 70 såkalte «stoppende feil».

Til sammenligning førte uværet «Hans» i 2023 til 14 skadesteder og syv stoppende feil på tross av å være en større flom.

Fra 2024 skal vi prioritere en opptrapping av fornyelse av drensanlegg, for å forhindre at vann skader infrastrukturen.

Fullføre det som er satt i gang

Vi anbefaler å gjøre ferdig påbegynte utbygginger og prosjekter. De siste årene har det blitt satt i gang en rekke større og mindre prosjekter som gir store forbedringer i togtilbudet over hele landet.

I tillegg til å ta vare på det vi allerede har, anbefaler vi å fullføre det som er satt i gang.

På Østfoldbanen bygger vi dobbeltspor fra Sandbukta, gjennom Moss, til Såstad. Når prosjektet er ferdigstilt vil det bidra til redusert reisetid mellom Oslo og Moss i tillegg til flere rushtidsavganger.

På Vestfoldbanen bygger Bane NOR dobbeltspor mellom Drammen og Kobbervikdalen og fra Nykirke til Barkåker. Utbyggingene reduserer reisetiden mellom Oslo og Tønsberg, og legger til rette for fire tog i timen.

På Dovrebanen bygger vi dobbeltspor fra Kleverud til Åkersvika sør for Hamar. Dette legger til rette for to regiontog i timen mellom Oslo og Hamar, samt fire tog i timen i rushtiden.

Vi er også i gang med elektrifisering fra Trondheim til Stjørdal og Meråkerbanen. Dette vil gi en mer effektiv og klimavennlig person- og godstogtransport. Nytt materiell har i tillegg gitt økt komfort og mer plass om bord.

Vi foreslår å videreføre arbeidet vi er i gang med for å tilpasse stasjonene til nye og lengre tog. De nye togene skal kjøre på Østfoldbanen, mellom Oslo S og Lillestrøm, og Oslo S og Asker.

Vi ønsker å flytte mer gods fra vei til bane, noe som gjør godstransport mello Oslo og Narvik viktig. Ny stasjon og terminal i Narvik gir økt kapasitet og tilrettelegger for lengre godstog på relasjonen, via Sverige.

Terminalen i Narvik ble ferdigstilt 2022. Resterende infrastrukturtiltak på strekningen foreslås prioritert så tidlig som mulig innenfor de ulike rammene i NTP 2025-36.

Styrke kapasiteten for gods på lengre strekninger

Transportsektoren står for mer enn 30% av Norges CO2-utslipp. Norge skal kutte klimagassutslipp i tråd med forpliktelsene i Parisavtalen. Det er derfor avgjørende med substansielle bidrag fra transportsektoren.

Jernbanen har høyere transportkapasitet og beslaglegger mindre areal enn veitransport. Et 600 meter langt godstog kan frakte gods som tilsvarer om lag det samme som 32 lastebiler.

Å kjøre 32 lastebiler mellom Alnabru og Bergen krever om lag 4,7 ganger så mye energi som med jernbanen. Klimagassutslipp fra veitransport er i dette tilfelle 89 ganger høyere enn fra jernbanen.

Legger man til grunn elektrisk lastebil i dette tilfellet, så er energiforbruket 3,5 ganger høyere enn for jernbane.

For å få mer gods over på jernbanen må kapasiteten økes. Derfor anbefaler vi å prioritere å øke kapasiteten for gods på lengre strekninger, i første omgang på strekningene Oslo-Narvik og Oslo-Trondheim.

Styrke togtilbudet rundt de store byene

Jernbanen er viktig for de som pendler inn og ut av de store byene. I dag tar jernbanen mellom 24 og 35 prosent av reisene til og fra Oslo i rushtiden, og i Bergen er tallene mellom 12 og 32 prosent.

Framskrivninger viser at befolkningsveksten i årene fremover vil være størst i de mest befolkningstette områdene. Det betyr at behovet for transport inn og ut av de store byene bare vil øke i årene som kommer.

I de mest befolkningstette områdene gjelder nullvekstmålet, der kommunene har forpliktet seg til at utslipp, kø, luftforurensing og støy skal reduseres.

Nullvekstmålet skal nås gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange, og ikke ved en økning i personbiltrafikken.

Som nevnt i forrige avsnitt har jernbanen høyere kapasitet enn veitransporten, og den beslaglegger også mindre areal. Eksempelvis frakter et fullt pendlertog 800 passasjerer, noe som teoretisk fjerner om lag 500 biler fra veiene våre.

Vi anbefaler derfor å styrke togtilbudet rundt de store byene hvor jernbanen i stor grad allerede er etablert.

Dette gjør vi fordi jernbanen har egenskaper og fortrinn som bidrar til å løse det økte transportbehov som følge av befolkningsveksten rundt de største byene på en bærekraftig måte.


Publisert: 18. desember 2023 klokken 14:03