Sikrer jernbanen mot flom og ras – på gjengrodde stier

Stein, grus og kvister graves ut av gamle dreneringsrør. Nye vannveier støpes, så regnet kan renne fritt. Stadig større deler av jernbanen blir sikret mot oversvømmelser og ras.

  • Randsfjordbanen
  • Roa - Hønefossbanen
  • Buskerud
  • Nyheter og aktuelt
  • Vedlikeholdsarbeid

Publisert: 10. juni 2024 klokken 09:14

Fire menn i vernetøy står ved skinnegangen. Nedenfor dem går en stikkrenne under jernbanen.

På Viul er den gamle, gjengrodde dreneringen gravd opp og vil nå kunne ta unna store vannmengder. Her har både Mesta Fjellsikring og Innlandet Service jobbet på oppdrag fra Bane NOR. Fra venstre: Marcus Løkken, hovedsikkerhetsvakt i Mesta Fjellsikring, Johnny Lundh, driftsleder Hønefoss i Bane NOR, Truls Berg, tilstandskontrollør i Bane NOR, og Fred-Ove Sandum i Innlandet Service. Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR

Naturkreftene er store og sterke, og den 4200 kilometer lange jernbanen kan ikke sikres mot alt.

Likevel jobbes det med tiltak som skal sørge for at togene kan gå, selv under voldsomt vær. I området rundt Hønefoss er vi godt i gang med å sørge for god drenering langs skinnegangen.

Mange meter av skinnegangen på jernbanen henger i løse lufta, over et hull i terrenget.

Slik så jernbanen ut på Viul ved Hønefoss, etter ekstremværet Hans i fjor. Enorme vannmasser ødela og tok med seg hele underbygningen som skinnegangen lå på. Foto: Johnny Lundh, Bane NOR

Holdt stand under ekstremværet

Ved Soknabruket står Bane NORs driftsleder Johnny Lundh med verneskoene godt plantet i en gjørmepøl.

– For to år siden hadde vi en skikkelig opprensking og gjennomgang på Randsfjordbanen mellom Hønefoss og Hokksund. Så kom ekstremværet Hans i fjor sommer. Strekningen holdt stand, forteller Lundh.

Sammen med tilstandskontrollør Truls Berg tar han en kikk på det gode arbeidet som er gjort. Her har entreprenør Veidekke restaurert en gammel steinsatt stikkrenne, på oppdrag fra Bane NOR.

Sånn fungerer dreneringen

Skinnegangen går på en underbygning av masser (jord, stein), pukk (grov grus) og sviller. Denne underbygningen går mange steder noen meter opp fra bakken, og blir som en «mur» gjennom terrenget.

Derfor må vi ha dreneringsrør under jernbanen. Da kan regnvann renne fritt under sporet gjennom rørene, istedenfor å samle seg opp ett sted og vaske vekk underbygningen. Det kan igjen føre til ras.

Steinkister fra gamle dager

Mange steder på den norske jernbanen er det ikke plastrør under jernbanen, men såkalte «steinkister». De ble bygget i gamle dager og fungerer akkurat som dreneringsrør. Her er det viktig med vedlikeholdes så de ikke blir gjengrodde og tettes av kvist, grus, blader og jord. Noen steder må det også støpes nye innløp til steinkistene, slik at vannet lettere samles opp og kan føres under jernbanen gjennom dreneringsanlegget.

Dette gjøres for å sikre god driftssikkerhet på jernbanen, så togene kan gå trygt og utslippsfritt i rute.

Graver opp gamle stikkrenner

Deretter går turen til Viul, på Roa-linja mellom Hønefoss og Roa.
Nå er det denne strekningen som rustes opp. Arbeidet var egentlig planlagt i fjor, men så kom ekstremværet «Hans» og forkludret både planer og jernbane.

Konsekvensene var en 60 meter lang strekning på Viul der alt av sviller, pukk og masser ble måkt vekk av de enorme vannmengdene. Uten underbygning var det bare sporet som hang igjen i løse lufta, omtrent 10 meter over bakken.

– Vi har et vedlikeholdsetterslep på Roa-linja. Vi gjør vårt for å fornye så mye av jernbanen som mulig, og i sommer skal vi grave opp gjengrodde stikkrenner og støpe nye innløp, forteller Lundh.

En nesten gjengrodd dreneringsåpning under jernbanens spor.

Før: Sånn så steinkista (stikkrenna) ut før arbeidet begynte. Den var nesten gjengrodd, og lite vann ble drenert vekk fra jernbanen. Foto: Marcus Løkken, Mesta

En stor åpning under jernbanen, med en renne som vannet strømmer fra.

Etter: Slik ser steinkista (stikkrenna) ut etter at vedlikeholdet er gjort. Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR

Fikser 55 steder før vinteren

Alle dreneringsrør og steinkister er kartlagt og sjekket. De som er i dårligst stand tas først, så blir resten rustet opp etter tur. Planen er å bli ferdig med hele den 32 kilometer lange banen i løpet av sommeren og høsten.

– Foreløpig har entreprenør Mesta fått tatt fem av de 55 stedene vi skal renske og ha flomforebyggende tiltak. Dette arbeidet pågår fram til snøen kommer. Da er vi forhåpentligvis ferdig, forteller tilstandskontrollør Truls Berg.

Bilde av mann i vernetøy ved et jernbanespor, som ligger rett ved en elv.

På Follum bygges det opp en mur som skal sikre sporområdet på jernbanen mot flom. Driftsleder Johnny Lundh på Hønefoss er fornøyd med arbeidet som gjøres. Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR

Flomsikrer sporet til tømmerterminalen

Driftsleder Johnny Lundh kikker fornøyd på jobben som er gjort på Viul, før han setter seg i bilen og haster videre til tømmerterminalen på Follum. Den ligger på et sidespor kalt Hens-linja, som går fra Hønefoss stasjon opp til industriområdet Follum.

Her ble det bygget opp en midlertidig flomvoll under Hans i fjor. Den holdt så vidt vannet fra den nærliggende elva unna sporområdet. Likevel ble det noen skader i grunnen, som nå er utbedret. I tillegg bygges det opp en mur som skal flomsikre sporet inn til den viktige tømmerterminalen. Det er entreprenør Øynebråten som gjør jobben på oppdrag fra Bane NOR.

– Skulle det komme like mye regn som under Hans, skal vi nå kunne håndtere det, uten skader på jernbanen, forteller Lundh.

Et tog kjører på en fylling der det er en stikkrenne.

Bergensbanen passerer en nylig restaurert stikkrenne på Randsfjordbanen nær Soknabruket, utenfor Hønefoss. Foto: Simen Slette Sunde, Bane NOR


Skrevet av

  • Simen Slette Sunde

Publisert: 10. juni 2024 klokken 09:14