Satser stort på opprusting av Ofotbanen

Det er et imponerende syn når et malmtog kjører gjennom den ville naturen langs Ofotbanen. Med sine 750 meter og 8500 tonn ser det nesten ut som en slange fra et eventyr, der det kryper langs fjellsidene, gjennom tøft vær og harde vintre. Her fraktes det enorme mengder malm som utvinnes i Kiruna. I Narvik lastes det over på båt og skipes av gårde.

Her går det også store mengder gods av annet slag:

– Hvert år frakter vi for eksempel rundt 240 000 tonn med fersk fisk på Ofotbanen. Det er et ordtak som sier at ingen har det så travelt som en død laks, noe fiskeindustrien nok kan bekrefte. De er avhengig av å frakte fisken så fort som mulig før den synker i verdi, sier regiondirektør Thor Brækkan i Bane NOR.

Flere uker uten malmtog

Det var mange bedrifter som ble berørt da et tog sporet av ved Vassijaure, på svensk side av grensen, i desember 2023. Det fullastede malmtoget ga jernbanen massive skader: 26 000 sviller, to sporveksler og kilometer med skinner og kontaktledninger måtte byttes ut. Først 20. februar i år ble banen friskmeldt igjen av det svenske Trafikverket.

Samme dag som åpningen førte en avsporing på Narvik-terminalen til redusert trafikk i nesten ett døgn før det smalt igjen i Sverige. Avsporingen 24. februar førte til en ny stans i trafikken, som varte fram til 6. mars.

– Avsporinger kan forekomme, men situasjonen de siste månedene har vært ekstrem. Det er klart at slike hendelser får svært uheldige konsekvenser for godstrafikken. Bare gruveselskapet LKAB rapporterer om tapte inntekter på over 100 millioner svenske kroner per dag trafikken var stengt. Derfor gjør vi alt vi kan for å vedlikeholde jernbanen slik at vi unngår lignende hendelser, sier Brækkan.

Tung trafikk og mange svinger

Ofotbanen er Norges nordligste jernbanestrekning, og strekker seg fra Narvik til riksgrensen, før den svenske Malmbanan tar over frem til endestasjonen i Luleå. Selv om Ofotbanen er en relativ kort strekning på 42 kilometer, krever den mye vedlikehold.

– Det er ikke noe tvil om at Ofotbanen er en kostbar strekning å vedlikeholde. Vi bruker omtrent fem ganger mer per meter, sammenlignet med andre jernbanestrekninger i Norge. Det er på grunn av den tunge trafikken, klima og mye kurvatur. Banen har nok aldri vært i bedre stand enn nå, men det er alltid noe som må gjøres. Vedlikehold kan ikke utsettes her, sier Brækkan.

Arbeidet går ut blant annet ut på å bytte sviller, skinner og andre slitedeler, rydde snø og sikre at snøoverbygg og tunneler er i god stand. I tillegg er det flere tiltak på trappene som skal sørge for økt kapasitet til krysningsspor og utvikling av terminalen i Narvik.

– Ofotbanen blir enda viktigere i fremtiden med tanke på beredskap. Det er i alles interesse å ha en stabil og effektiv transportåre over grensen til Sverige. Da må det investeres slik at vi ikke er like sårbare dersom det skjer en avsporing, sier Brækkan. 

Forstørr bildet

Gjøres klar for enda større laster

Tirsdag 5. mars var samferdselsministeren på Ofotbanen. Jon-Ivar Nygård opplyste at regjeringen ville prioritere strekningen i Nasjonal transportplan for 2025-2036, som legges fram før påske. I perioden frem mot 2036 skal det bygges to nye krysningsspor (en kort strekning med dobbeltspor), som betyr at tog kan passere hverandre. På Katterat skal det også bygges et ekstra spor, og det er planlagt å øke aksellasten fra 31 tonn til 32.5 tonn. Dermed kan hver malmvogn frakte seks tonn mer. I tillegg har Bane NOR planer om å øke kapasiteten på terminalen i Narvik.

– Investeringene vil forhåpentligvis føre til lavere kostnader på sikt. Vi dimensjonerer for enda tyngre tog når vi bytter deler, og sørger for at det vi bygger er av god kvalitet. Med tanke på verdien Ofotbanen gir tilbake til samfunnet, så er det fornuftig å investere i jernbanen, sier Brækkan. 

Banen en del av Narviks puls

På avstand kan Narvik se ut som en rolig by der den ligger pittoresk til ved Fagernesfjellets fot. Men med en gang man kommer inn i sentrum gir lyden fra både industrianlegg og jernbane et annet inntrykk. Regiondirektør Brækkan mener støyen er en del av byens puls:

– Narvik er bygd opp rundt malmtransporten, og det er hele grunnen til at byen ble til. Jernbane har alltid vært viktig for befolkningen her, og lyden fra togene er en naturlig del av bybildet.

Norges nest eldste festival, Vinterfestuka, pågår i disse dager (8. mars til 17. mars). Arrangementet er også med på å understreke den påstanden, mener Brækkan:

– Vinterfestuka ble opprettet i 1956 for å hylle de som bygde jernbanen. Den er fortsatt svært populær, med rundt 30 000 besøkende. Vi i Bane NOR bidrar blant annet med konsertlokale i vår fredede lokstall fra 1902.

Han mener at flere utenfor regionen bør få øynene opp for jernbanestrekningen, enten som turist eller samfunnsinteressert:

– En tur på denne strekningen gir minner for livet, enten du er med på nordlystog eller på ordinære rutetog. Siden vi er så langt nord i landet får den mindre oppmerksomhet enn baner i mer sentrale strøk, men vi setter pris på at det investeres. Vi har tatt vår plass i samfunnsøkonomien.