Kongsvoll Fjellhage og stasjonspark 100 år

– For 100 år siden åpnet NSB Kongsvoll Fjellhage, som et utstillingsvindu, en attraktiv møteplass for reisende, og et sted å spre kunnskap om naturen og fjellets flora.

Det forteller Marit By, som er kulturminnerådgiver i Bane NOR. Kongsvoll Fjellhage er 100 år i sommer. I 1924 sørget Norges Statsbaner (NSB) for at hagen ble etablert. Målet var at stasjonsområdet på Kongsvoll skulle bli en attraktiv møteplass, samtidig som man kunne spre kunnskap og bevare fjellplantene.

Ville redusere inngrep i naturen

– Kongsvoll Fjellhage var et av flere avbøtende tiltak for å redusere Dovrebanens inngrep i et uberørt naturområde. Fjellhagen er spesiell med et stort utvalg og bruk av stedegne planter, planter som hørte naturlig til i området rundt Kongsvoll, forklarer Marit.

På stasjonene langs Dovrebanen ble det etablert små og store stasjonsparker i tilknytning til anleggene. Det var vanlig ved alle jernbanens stasjoner, og her var det et rikt utvalg av forskjellige planter. 

På Kongsvoll stasjon informeres det i dag om fjellhagen med glimt fra historien gjennom skilting. En venneforening ivaretar dagens fjellhage på Kongsvoll, og fremmer at med dagens situasjon der vi ønsker å ivareta naturen i sårbare områder, kan vi oppleve fjellets flora nært i fjellhagen. 

Følger sola i allsidig terreng

I fjellhagen kan du følge en sti gjennom hagen, som består av knauser, rabber og fjellskrenter – og med et lite bekkefar. Venneforeningen har plassert informasjonsskilt der plantene kommer naturlig opp.

På skiltene er det et bilde av planten, med navn på norsk og flere språk, samt en QR-kode som fører deg til stedets nettside med mer informasjon om planten. Slik får du en utførlig beskrivelse og kunnskap om utbredelse. Fagbotanikerne i venneforeningens styre har skrevet tekster om 250 arter!

En møteplass og inspirasjonskilde

– Stasjonen ble den nye møteplassen og folket dro for «å sjå på toget», for å få siste nytt, værmelding og møte kjente, sier Marit By.

Hun forklarer at stasjonsparkene understreket bygningenes arkitektur. I stasjonsparken studerte de reisende både hagearkitektur, nye og ukjente planter og fikk ideer og kunnskap for inspirasjon i sin egen hage, park og tettsted. 

– Parkene ble et middel for å øke persontrafikken, og ble etter hvert i seg selv en viktig del av reisens mål, sier kulturminnerådgiveren.

Flyttet til historisk grunn i 1990

Kongsvoll Fjellhage ble i 1990 flyttet fra stasjonsområdet til et mer egnet sted ved historiske Kongsvoll Fjeldstue, men er fortsatt lett tilgjengelig fra stasjonen. En vandringssti tar deg gjennom hagen, der du kan lese om artene gjennom skilting og QR-koder. De fleste plantene er stedegne, og gror naturlig der du finner dem.

Jernbanegartnere og egne gartnerier

Dovrebanens parkanlegg på fjellet ble tilpasset små arealer i et hardført klima med et begrenset utvalg av planter.

– Stasjonsparkene ble vedlikeholdt av de som bodde på stasjonen og jernbanens egne gartnere, forteller Marit.

Hun forteller at jernbanegartnere på denne tiden var både allsidige og dyktige fagfolk, ofte ledende innen sitt fagfelt. De hadde allsidige oppgaver både ved planlegging, bygging og drift av stasjonsparker – som vi kunne finne på alle stasjoner.

– De sørget også for sommerplanter på stasjonene som ble produsert i egne gartnerier i Trondheim, Drammen og Narvik. Gartneravdelingen i NSB var viktig for utviklingen av fagområdet hage og parkkultur og utvikling av faget Hagebruk og Landskapsarkitektur i Norge.