Kartlegging av miljørisiko

Kartleggingen og tiltak er gjort med bakgrunn i et pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, der vi i Bane NOR ble pålagt å gjennomføre et tiltaks- og undersøkelsesprogram for å bedre kunnskapsnivået, og for å redusere forurensningen fra fyllingen på anleggsområdet på Åsland.

Vi har nå fullført tiltaks- og undersøkelsesprogrammet og overlevert all dokumentasjon til Statsforvalteren i Oslo og Viken innen fristen 30. april.

Flere tiltak har vært iverksatt for å redusere risikoen knyttet til utlekking av sulfat og uran i bekker i området der massene er gjenbrukt som fyllmasse.

Miljørisiko er kartlagt

Undersøkelsene som er gjennomført har gitt grunnlag for å vurdere om det foreligger en uakseptabel risiko for helse- og miljøpåvirkning som kan føre til ytterligere utredninger eller avbøtende tiltak.

Siden anleggsområdet på Åsland skal tilbakeføres for å legge til rette for etterbruk av område frem til en eventuell utbygging, er risikoen for Åsland både vurdert for dagens situasjon (det vil si slik tunnelboremassene ligger i dag), risiko i anleggsperioden (det vil si ved intern flytting av mellomlagrede tunnelboremassene lokalt på Åsland), og risiko etter ferdig tilbakeføring av området (fremtidig planlagt arealbruk). Risikoen knyttet til eksterne mottak er vurdert med utgangspunkt i dagens situasjon.

Miljørisikoen er kartlagt i henhold til en risikomodell der miljørisikoen er karakterisert ut ifra konsekvensen av at en hendelse inntrer, sammenholdt med sannsynligheten for at hendelsen inntrer. Risikoen karakteriseres enten som lav, middels eller høy. Der risikoen anses som lav er det ikke behov for konkrete tiltak.

Resultater fra undersøkelsene

Resultatene fra undersøkelsesprogrammet viser følgende for Åsland: 

• Miljørisikoen er jevnt over lav på Åsland.
• Det er ikke strålingsfare fra massene, bekkene eller området i seg selv.
• Det er ingen annen helsefare knyttet til avrenningen fra tunnelboremassene med tanke på opphold ved eller på området.
• Risikoen knyttet til drikkevannsbrønner i tilgrensede områder er lav.
• Det er ikke observert plast eller annet avfall i tunnelboremassene. Sprengsteinmasser med plast skal derimot håndteres som beskrevet i miljørisikovurderingen og tiltaksplanen.
• Miljørisikoen knyttet til tunnelboremassene i seg selv – og bruk av disse – er lav.
• For enkelte hendelser er miljørisikoen likevel vurdert som middels og dette knytter seg hovedsakelig til påvirkning av bekker i nærheten av Åsland. Slike hendelser har gitt grunnlag for å vurdere behovet for å gjennomføre eventuelt avbøtende tiltak.
• Tiltaksplanen for tilbakeføringen på Åsland er oppdatert i samsvar med anbefalingene i miljørisikoanalysen.

Resultatene fra undersøkelsesprogrammet viser følgende for eksterne massemottak og Langøyene: 

• Miljørisikoen for de eksterne massemottak på Huken ved Ammerud i Oslo, Assurdalen i Nordre Follo kommune, og Vestby næringspark og Vestby Skogsdeponi i Vestby kommune er vurdert som lav.
• Miljørisikoen for Langøyene er vurdert som lav.
• Det er ikke strålingsfare fra tunnelboremassene, bekker eller området i seg selv.
• Det er ikke annen helsefare knyttet til avrenningen fra massene med tanke på opphold ved eller på området.
• Risikoen knyttet til drikkevannsbrønner i tilgrensede områder er lav.
• Miljørisikoen knyttet til tunnelboremassene i seg selv, og bruk av disse, er lav.

Vi har gjennomført flere tiltak 

Vi i Bane NOR har allerede gjennomført en rekke tiltak på Åsland for å redusere risikoen knyttet til utlekking av uran og sulfat. Tiltakene har hovedsakelig bestått av følgende:

• Å midlertidig lede bekkevann i rør over tunnelboremassene på Åsland fram til den opprinnelige prosjekterte løsningen er etablert.
• Å etablere grunnvannsbrønner og for å overvåke utlekking fra tunnelboremassene.
• Å etablere bergbrønner for å overvåke vannkvaliteten med tanke på spredning ut av området.
• Å utført laboratorietester for å finne frem til aktuelle muligheter for renseløsning av sigevann fra tunnelboremassene på Åsland.
• Å kartlegge innhold av og området for mulig plastavfall og plastfibre i sprengsteinsmasser på Åsland.

Tett dialog med myndigheter og berørte parter

Vi vil med hjelp av miljøeksperter fortsette å overvåke forurensningssituasjonen på Åsland, eksterne massemottak og Langøyene gjennom regelmessige målinger. Både avrenning og drikkevannsbrønner følges opp ut 2025, gitt at masseflyttingen på Åsland utføres i løpet av 2024. Nye vurderinger vil deretter gjennomføres innen 1. mars 2026, på grunnlag av oppdatert miljørisikovurdering og lengre overvåkningsdata.

Vi har hatt løpende dialog med relevante myndigheter under arbeidet med gjennomføringen av tiltaks- og undersøkelsesprogrammet. Dette inkluderer møter med sentrale forurensningsmyndigheter, slik som Statsforvalteren i Oslo og Viken, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), og Mattilsynet. Vi har også hatt samtaler med de berørte kommunene Oslo kommune, Nordre Follo kommune og Vestby kommune, i tillegg samfunnsmedisinere i enkelte av disse kommunene. Vi har også gjennomført nabomøter.

Vi ønsker å fortsette den tette dialogen med myndighetene. Det vil nå i første omgang sendes inn dokumentasjon til DSA den 15. mai 2024 der Bane NOR svarer ut pålegget fra dem. Deretter har vi invitert til et møte for gjennomgang av tiltaks- og undersøkelsesprogrammet med både Statsforvalteren og DSA.

Etter dette vil vi avklare byggesaken med Oslo kommune. Vi håper å kunne gjenoppta arbeidene så snart som mulig, slik at hoveddelen av masseflytting er utført innen utgangen av 2024

Fullført tiltaks- og undersøkelsesprogrammet

Vi har innen fristen 30. april 2024 fullført tiltaks- og undersøkelsesprogrammet på Åsland. Vi har også levert dokumentasjon knyttet til masser som er levert til eksterne massemottak. Arbeidet i forbindelse med pålegget fra Statsforvalteren har medført omfattende tilleggsundersøkelser og resultert i miljørisikovurderinger for Åsland og for de fem andre lokasjonene der tunnelboremassene er levert. I tillegg er det gjennomført enkelte strakstiltak på Åsland for å redusere forurensningen. Tiltaksplanen knyttet til tilbakeføringen av området er oppdatert etter de utførte undersøkelsene og vurderingene. Dette arbeidet har i hovedsak blitt gjennomført med bred bistand fra erfarne miljørådgivere og fageksperter.

Bakgrunn

Under bygging av Blixtunnelen ble det tatt ut ca. 7 500 000 tonn med tunnelboremasser. Det meste av disse massene ble gjenbrukt på Åsland. Ca. 2 000 000 tonn masse ble levert til eksterne mottak på Huken ved Ammerud i Oslo, Assurdalen i Nordre Follo kommune, Vestby næringspark og Vestby Skogsdeponi i Vestby kommune. Av disse er ca. 47 000 tonn lagt ut på Langøyene som er eid av Oslo kommune.

Det har blitt avdekket at sigevannet fra tunnelboremassene som er lagt ut på Åsland inneholder forhøyede konsentrasjoner av sulfat og uran. På bakgrunn av denne forurensingssituasjonen, påla Statsforvalteren i Oslo og Viken Bane NOR å gjennomføre et tiltaks- og undersøkelsesprogram for å bedre kunnskapsnivået, og for å redusere forurensningen fra fyllingen på anleggsområdet på Åsland. Statsforvalteren har også stilt krav om dokumentasjon knyttet til levering av tunnelboremasser til eksterne massemottak, herunder en miljørisikovurdering.