Dette kan du lesa om i årsrapporten for 2023

Fjoråret vårt var prega av Follobanen, samanslåing med Spordrift og ekstremvêret «Hans», men også opning av nye dobbeltspor som har gitt auka kapasitet og betre punktlegskap.

  • Nyheter og aktuelt

Publisert: 29. mai 2024 klokken 09:25

To arbeidere ved skinner i tunnel.

Vedlikehold i Blixtunnelen. Foto: Sebastian Bjerkvik, Bane NOR

Tryggleik først

Oppdaterte tal for 2023 viser at 5 personar omkom på jernbanen i fjor. Eitt av dødsfalla ventar på konklusjonen til politiet om den var ei vilja handling. Ingen av dei forulykkande jobba i Bane NOR eller hos leverandørane våre. I tillegg var det 4 hardt skadde. 

– Eitt dødsfall, er eitt for mykje. Visjonen vår om ingen døde eller hardt skadde på jernbanen står fast. Tryggleik er det viktigaste me jobbar med, for toga, passasjerane, dei som kryssar spora og dei som arbeider i og ved spora. Det skal vera trygt å jobba for Bane NOR og alle skal komma seg trygt heim frå jobb kvar dag. Me skal halda fram med å setja tryggleiken først og utvikla tryggingskulturen vår kvar dag, fortel Thor Gjermund Eriksen, konsernsjef i Bane NOR.

Blant eigne tilsette var talet på fråværsskadar per million arbeidde timar (H1) på målsetjing. Tala inkluderer frå Spordrift, som vart slått saman med Bane NOR 1. desember. Blant entreprenørar viser H1-verdien ein aukande trend.

Under punktlegskapmålet i 2023

Punktlegskapen for persontog enda i fjor på 87,6 prosent, med ekstremvêret «Hans» som den enkelthendinga som påverka punktlegskapen i størst grad. Det har sidan vorte jobba intensivt med å opna opp Randklev bru og Dovrebanen, og 20. mai 2024 vart han opna opp.

– I januar gav Samferdselsministeren eit punktlegskapløfte i jernbanetalen. Me skal gjera alt me kan for å nå det løftet, men verken me eller dei andre selskapa i sektoren klarer dette åleine. Me må samarbeida for å nå dei felles måla våre. Samtidig har me ei utfordring når 94 prosent av jernbanen er enkeltspora og toga køyrer i kø. Då spreier små feil seg raskt. Og me må også forbetra jernbanen i møte med meir ekstremvêr som følgje av klimaendringane, seier Thor Gjermund.
Betre punktlegskap med dobbeltspor

Med dobbeltspora Venjar-Langset og Follobanen auka kapasiteten på desse strekningane i 2024.

– Trass i utfordringane med Follobanen, ser me store effektar etter at han opna, der punktlegskapen på Østfoldbanen auka frå 86 prosent hausten 2019 til 92 prosent i 2023, fortel Thor Gjermund.

Også det nye dobbeltsporet mellom Eidsvoll og Langset opna hausten 2023 har gitt god utvikling i punktlegskapen.

– Det nye dobbeltsporet gjennom Eidsvoll vart ferdig før avtalt tid og til lågare kostnader enn budsjettert. På strekninga har punktlegskapen auka frå 86 prosent i 2019 til 90 prosent i 2023 i perioden etter opninga. Me ser at dei nye dobbeltspora våre gir kortare reisetid, betre punktlegskap og plass til fleire tog. Me er derfor veldig fornøgde med at regjeringa også foreslår nye utbyggingsprosjekt i ny Nasjonal transportplan.

Auka satsing på drift og vedlikehald

I fjor var dei totale investeringane våre i utbyggings- og fornyingsprosjekt 19,6 milliardar kroner, og 10,5 milliardar på drift, vedlikehald og fornying, 1,3 milliardar meir enn i 2022.

– Satsinga i 2023 er i tråd med ambisjonane våre om å ta betre vare på den infrastrukturen me har, som igjen vil gi betre driftsstabilitet. Det er stort behov for fornyingar, og tiltak blir prioritert der det går flest tog, samtidig som tryggleiken blir vareteken. Derfor er me glad for at Nasjonal transportplan for neste tolvårsperiode prioriterer nettopp drift, vedlikehald og fornying. Det er i tråd med innspela våre. Gjennom samanslåinga med Spordrift har me endå større føresetnader for å betra arbeidet med drift, vedlikehald og fornying, seier Thor Gjermund.

Knutepunktutvikling gir store CO2-innsparingar

Våre totale klimagassutslepp i 2023 var på ca. 950 tusen tonn CO2, hovudsakleg frå utbygging og drift og vedlikehald av jernbanen, med omtrent lik fordeling mellom dei. Dette inkluderer både direkte og indirekte utslepp.

– Tog er ein klima- og miljøvennleg, energi- og arealeffektiv transportform. Gjennom utsleppsfrie anleggsplassar og effektiv ressursbruk kan me bidra til at jernbanen blir endå meir berekraftig. I tillegg eig me store areal på viktige knutepunkt i fleire byar. Fortetting på desse knutepunkta gir CO2-innsparingar når dei som bur og arbeider der vel å gå, sykla eller ta kollektivtransport. I 2023 fullførte me fleire store eigedomsprosjekt, mellom anna ny politistasjon i Kristiansand. CO2-innsparingane for alle prosjekta me fullførte utgjorde ca. 71 500 tonn CO2, fortel Thor Gjermund.

Solid økonomi

Resultatet vårt var i fjor på 368 millionar, som blir overførte til annan eigenkapital.

– Bane NOR har ein solid økonomi, og har fått auka løyvingar dei siste åra. Det gjer at me kan satsa på jernbanen, og sørgja for at fleire kan ta toget i framtida, avsluttar Thor Gjermund.


Publisert: 29. mai 2024 klokken 09:25