Det er lys i enden av togtunnelen

Hver dag jobber vi for at minst ni av ti tog skal være i rute. Det er viktig for at flere skal reise med den klimavennlige jernbanen. I 2023 var punktligheten på 87,6 prosent for persontog. Vi har også et mål på 97 prosent regularitet, det vil si at togene kjører og ikke er innstilte. I fjor nådde vi kun 93,9 prosent.

Det er flere grunner til det, men uværet «Hans» og de langvarige startvanskene på Follobanen har hatt stor påvirkning. Likevel må vi erkjenne at problemene stikker dypere enn som så. For heller ikke 2022 var noe godt år, med tanke på punktlighet. Da var 87,8 prosent av togene i rute.

8. januar holdt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tale om satsingen på norsk jernbane. Her lanserte han «punktlighetsløftet» og lovet passasjerene færre forsinkelser i 2024. Vi skal gjøre alt vi kan for å innfri det løftet. Vi skal styrke jernbanen – og ser allerede noen effekter av våre prosjekter.

Færre forsinkelser enn i våre naboland

Ved utgangen av fjoråret var vedlikeholdsetterslepet på jernbanen rundt 31 milliarder kroner. Etterslepet har økt hvert eneste år, fordi infrastrukturen slites raskere ned enn vi klarer å vedlikeholde den. 

Norsk jernbane har kun seks prosent nye dobbeltspor – 94 prosent er eldre infrastruktur med kun ett spor. Til sammenligning kan vi nevne at Sveits har 60 prosent dobbeltspor. Det betyr at langt flere tog kan gå i trafikk, og det gir høyere punktlighet og driftssikkerhet. Hvis et spor må stenges på grunn av en feil, kan trafikken ledes forbi i det andre sporet.

Sveitserne har også vært flinke til å holde sine anlegg i god stand: de har brukt 200 000 euro (per kilometer spor) til vedlikehold, og har den høyeste punktligheten i Europa. Norge har brukt rundt 80 000 euro, som er under EU-gjennomsnittet.

Det er likevel slik at vi i 2022 hadde færre forsinkelser enn svenskene (87 prosent punktlighet), danskene (73 prosent) og tyskerne (65 prosent). Vi må understreke at dette er en omtrentlig sammenligning, fordi punktligheten måles litt forskjellig i hvert land. I tillegg foreligger ikke statistikken for 2023 enda.

Tallene gir likevel en indikasjon på nivået, og viser at Norge ikke er dårlige i europeisk sammenheng, men at flere land sliter med presset infrastruktur.  

Vi vil ruste opp det vi har

I 2012 klarte vi for første gang å oppnå målet vårt om minst ni av ti tog i rute. Siden har vi hatt en sterk trafikkvekst. Hele jernbanesektoren ønsker flest mulig persontog og godstog ute i trafikk, men det fører også med seg at kapasiteten på jernbanenettet er sterkt presset mange steder i landet.

Med eldre og stort sett enkeltsporede anlegg må vi balansere ønsket om mange avganger mot målet om høy punktlighet. For mange tog, vil gjøre det umulig å nå punktlighetsmålet. 

I dag går det rundt 1300 tog i døgnet til og fra Oslo S. I rushtiden går det ett tog hvert minutt fra sentralstasjonen. Når persontog og godstog kjører i kø, kan en liten feil raskt få store ringvirkninger, og føre til at flere avganger blir forsinket. Samtidig ser vi at større og mer langvarige feil i Stor-Oslo gjerne får konsekvenser for togtrafikken i store deler av landet.

Derfor ønsker vi å bruke mer penger til vedlikehold og fornyelse av dagens jernbane. Det vil styrke punktligheten og gjøre oss bedre rustet mot klimaskapte endringer. Dette er vårt innspill til politikerne som skal behandle og vedta neste Nasjonale transportplan (NTP). 

Landets største digitaliseringsprosjekt

Arbeidet med punktlighet er en mangeårig maraton, ikke en sprintdistanse. Og som alle med hus, bil eller båt vet; behovet for vedlikehold tar aldri slutt. Derfor har vi satt i verk en rekke tiltak som sammen skal redusere forsinkelsene og innstillingene på sikt. 

Ett av dem er blant landets største digitaliseringsprosjekt, kalt ERTMS (European Rail Traffic Management System). Flere av forsinkelsene og innstillingene skjer fordi vi har gamle og utdaterte signalanlegg. De skal erstattes av ett felles digitalt system, som innføres på hele den norske jernbanen. Dette er en stor og svært tidkrevende utbygging: vi skal gradvis bygge ut og forbedre punktligheten strekning for strekning, fram mot 2034. 

Samtidig vedlikeholder vi der det er størst slitasje. Vi monterer sensorer langs sporene som viser når vi må fikse eller bytte ut deler – og som gir oss beskjed før noe går i stykker. Vi sikrer stadig mer av skinnegangen mot flom og ras, varmer opp sporveksler om vinteren, og vi samarbeider med togselskapene for å holde flere avganger i rute.

Våre prosjekter gir gode resultater

Vi ser at tiltak som allerede er gjennomført, styrker togtrafikken: 

• Høsten 2023 åpnet et nytt dobbeltspor mellom Eidsvoll og Langset. I 2019 var punktligheten på strekningen 86 prosent. Etter åpningen i fjor høst har den vært 90 prosent. 
  
  
• Det høres kanskje rart ut at den nye Follobanen har bidratt til langt bedre punktlighet på Østfoldbanen. Men til tross for store startvansker i Blixtunnelen er punktligheten bedre for de togene som kjører her: Høsten 2019 gikk 86 prosent i rute, nå er tallet 92 prosent.
  
  
• De siste årene har vi brukt ekstra midler til fornyelse og vedlikehold av Skøyen stasjon. Resultatet er en halvering av feil på infrastrukturen i perioden 2019 til 2023. 

Grunnen til at vi sammenligner med 2019, er at trafikkmengden da var på sitt høyeste, før koronaen kom. Under pandemien sank passasjertallet på jernbanen drastisk, og flere avganger ble innstilte. De togene som gikk, hadde imidlertid en svært god punktlighet. Det viser at det er en klar sammenheng mellom mange togavganger og flere forsinkelser.

Norge trenger mer klimavennlig transport

Arbeidet med å bedre punktligheten er komplisert, tidkrevende og dyrt på en foreldet jernbane. Det finnes ingen enkle løsninger som gir raske resultater.

Vi er likevel sikre på at dette skal vi få til, i samarbeid med togselskapene og våre øvrige kolleger i jernbanesektoren. Vi skal bli bedre og vi skal gradvis styrke togtilbudet i Norge. 

Det må til når målet er å flytte mer trafikk fra veiene over til den klimavennlige, utslippsfrie jernbanen.

Thor Gjermund Eriksen,
Konsernsjef i Bane NOR