Nyoppusset Lademoen stasjon - ser ut som i 1904

Tekst: Simen Slette Sunde
Video: Celine W. Grøstad

I 1881 åpnet Meråkerbanen som gikk gjennom Lademoen, rett øst for Trondheim sentrum. På den tiden var stedet utenfor bygrensene og datidens myndigheter hadde ingen store planer for byutvikling her.

Likevel vokste området eksplosivt fram mot 1900-tallet. Folk trengte boliger og det ble anlagt verksteder og industri i Østbyen. Det raskt økende antallet hjem og arbeidsplasser førte til beslutningen om å legge til ett nytt stopp på Meråkerbanen. Dermed trengtes det et nytt stasjonsbygg.

Både eldre og yngre Duer

Stasjonen ble tegnet i 1903 av arkitekt Paul Franz Wilhelm Armin Due (født 1870 i Kristiania, død 1926 i Oslo), og kalt Paul Armin blant venner. Det fantes ikke flust med utdannede arkitekter i Norge på dette tidspunktet, og yrkesgruppens representanter kunne sjelden velge mellom store og flotte oppdrag.

Jernbanen var ett unntak. Her hadde ofte samferdselsmyndighetene noen ekstra grunker på kistebunnen, til litt stasjonsekstravaganse og utsmykning, slikt arkitekter flest setter pris på.

(Paul Armin Due må for øvrig ikke forveksles med sin far Paul Due, 1835-1919, som visstnok er enda mer berømt i smalere kretser av historikere, antikvarer og arkitekter. Både den eldre og den yngre Due blir kalt for jernbanearkitekter og tegnet stasjoner landet over).

Nuvel, tilbake til saken:

Rundt 1900 ankommer stilen jugend art nouveau gamlelandet. Frem til dette punktet i verdenshistorien hadde arkitekter og byggledere i hovedsak gjort sitt ytterste for å sette opp så symmetriske bygg som mulig. Nå fikk det være slutt på den slags. Konformiteten skulle utfordres. I tillegg skulle de naturlige formene i naturen prege utsmykkingen.

(Og er du interessert i mer om dette, kan du google «jugend art nouveau» sjøl).

Kjør debatt: Mer jugendby enn Ålesund?

Okke som; yngstemann Due lar seg åpenbart inspirere av endringens vinder og skaper med det en unik bygning i Trondheim. Byen som faktisk har landets største beholdning av bygninger i den omtalte stilarten (hele 415), til tross for Ålesunds gode rykte som landets store jugendby.

Når Trondheims byantikvar, i denne sammenheng stedlig representert ved Roy Åge Håpnes, er særlig engasjert og begeistret for akkurat dette bygget, er det av følgende grunn: Da Ålesund brant, ble byen gjenreist i mur. Derav de flotte bygårdene som utgjør deler av byens sentrum. I Trondheim derimot ble omtrent halvparten av jugendbyggene oppført i tre. Den nyoppussede Lademoen stasjon er nå i en særstilling blant dem.

Tør vi med dette kaste en brannfakkel i retning Arkitektenes hus og spørre om ikke Trondheim egentlig er Norges fremste jugendby? Vi bare spør, det er ei vårt lodd å svare.

Har tatt`n helt ut

Det finnes ikke noe likt dette, ifølge Roy Åge Håpnes, historiker og antikvar hos Byantikvaren i Trondheim.

– Det er noen stasjoner i samme stilart, særlig på Gjøvikbanen, men ikke noe som dette, sier Håpnes.

– Kan du skryte litt mer av bygget og Bane NOR Eiendom?

– Gjerne! Dette er et av de mest spennende prosjektene vi har hatt de siste årene. Når Bane NOR bestemte seg for å kjøre på og restaurere ned til minste detalj, satte vi stor pris på det. Her har vi tatt`n helt ut! opplyser en entusiastisk Håpnes.

(Det er for øvrig han som står for 99 prosent av faktaene du har lest hittil i denne teksten. Artikkelforfatteren var i utgangspunktet direkte kunnskapsløs om østre Trondheims historie generelt og Due-slekten spesielt.)

Orden i sysakene

På 1960-tallet ble det lagt noen plater utenpå byggets originale panel. Håpnes understreker at dette neppe ble gjort av ren ondskap, men at det førte til mye fasaderelatert elendighet. Vann trengte nemlig inn bak platene og startet med dette et 60-årig tidsløp med råteskader.

– Noe måtte absolutt gjøres. Vi hadde sett gamle bilder av den fantastiske stasjonen og spurte om det var mulig å gjenskape, slik at bygget igjen kunne framstå i fabelaktig fin drakt, sier historikeren.

Det ble starten på et godt samarbeid mellom Byantikvaren, dyktige lokale håndverkere og Bane NOR Eiendom. Bygget skulle igjen se ut som ved åpningen i 1904.

– Bane NOR Eiendom hadde orden i sysakene. De har et godt arkiv med detaljerte tegninger fra arkitekt Dues originale arbeid. Vi har hatt med gode håndverkere i Braa og Sørvåg Bygg og Malermester Roald Hepsø. Det har vært helt avgjørende for å få et godt resultat. Her er mye av treverket dreid, skåret for hånd og spesialbygget, forteller Håpnes.

Restaurant og kulturtilbud?

Antikvaren forteller at alle impliserte parter har fått mange gode tilbakemeldinger. Folk synes den restaurerte stasjonen igjen er blitt et flott bygg. Håpnes tror vår venn Paul Armin ville nikket gjenkjennende til sitt gamle verk.
Bygningen er imidlertid ikke i bruk som stasjon, men leies i disse dager ut til Statens vegvesen. Historikeren har et lønnlig håp om at stasjonen igjen kan åpnes for allmennheten.

– Bygget ligger i et parkområde, midt mellom det historiske sentret i Midtbyen, Nyhavna og Østbyen. Denne stasjonen kan derfor få en viktig funksjon framover, selv om den ikke brukes av jernbanen, sier han.

At planene for bygget er spennende, blir bekreftet av Jan Lutterloh, regionleder for jernbaneeiendom nord/midt, i Bane NOR Eiendom.  

– Ja, bygget skal åpnes for publikum, og vi er nå i kontakt med Byantikvaren om dette og hva de kan godkjenne. Om noen år kan det kanskje bli en restaurant hvor folk kan møtes, eventuelt i kombinasjon med musikk og andre kulturtilbud i lokalene, sier Lutterloh.