Vår urbane utbygging sparer 4,3 millioner tonn CO2

Vi planlegger 70 bolig- og næringsprosjekter, nær togstasjoner, i norske byer og tettsteder. Det vil spare kommunene for 4,3 millioner tonn CO2 fordelt på transport, natur og matjord.

  • Nyheter og aktuelt

Publisert: 26. oktober 2022 klokken 07:30

Oppdatert: 24. februar 2023 klokken 02:00

Tegning av folk som går over ei bru som krysser en elv.

«Fjordbyen Lier og Drammen» er bærekraftig byutvikling som dimensjoneres for 20.000 arbeidsplasser og 10.000 boliger. Illustrasjon: Link Arkitektur

De neste tiårene skal det bygges ut tusenvis av nye boliger og arbeidsplasser i sentrum av norske byer og tettsteder. Det vil føre til at flere bor og jobber i sentrumsområder og nær en togstasjon.

Målet med fortettingen er å styrke kollektivtrafikken og redusere bilkjøring, noe som sparer folk og naturen for klimagassutslipp. I tillegg er toget energieffektivt og fører ikke til farlige utslipp av svevestøv eller mikroplast, som vi får fra veitrafikken.

– Dette er like viktig i små tettsteder som i storbyen. Poenget er å bygge riktig når det først skal bygges nytt. Våre prosjekter er spredt over store deler av landet og skal bidra til en god, samfunnsnyttig og klimavennlig utvikling, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Byer/Kommuner

Besparelse transport, tonn CO2

Arealendring, tonn CO2

Total besparelse, tonn CO2

Asker

47 200

11 300

58 500

Askim

16 200

4 500

20 700

Bergen

38 200

10 700

48 900

Bærum

14 600

18 400

33 000

Drammen

847 300

280 900

1 128 200

Fredrikstad

4 800

9 900

14 700

Gjøvik

9 100

0

9 100

Halden

114 700

32 100

146 800

Hamar

191 100

53 500

244 600

Holmestrand

1 800

3 700

5 500

Horten

109 100

72 200

181 300

Jessheim

21 000

30 000

51 000

Kongsvinger

47 800

13 400

61 200

Kristiansand

132 300

0

132 300

Kristiansund

45 700

5 900

51 600

Lillehammer

19 100

5 400

24 500

Lillestrøm

95 500

26 800

122 300

Moss

45 500

30 100

75 600

Mysen

900

0

900

Nes

1 800

3 700

5 500

Nordre Follo

10 500

6 700

17 200

Oslo

680 100

187 800

867 900

Porsgrunn

138 200

29 500

167 700

Ski

191 100

53 500

244 600

Skien

32 800

23 600

56 400

Stavanger

239 100

49 700

288 800

Steinkjer

52 900

0

52 900

Trondheim

58 400

57 900

116 300

Ullensaker

3 600

7 500

11 100

Vikersund

7 200

15 000

22 200

Voss

56 200

0

56 200

Totalsum

3 273 800

1 043 700

4 317 500

Flere sentrale leiligheter

Basert på nye utregninger fra Bane NOR Eiendom vil fortetting rundt knutepunkt for kollektivtrafikken ha stor effekt. Når de 70 bolig- og næringsprosjektene står ferdig, vil det gi følgende besparelser for klimaet:

  • 3,3 millioner tonn CO2 mindre, sammenlignet med utbygging i usentrale områder innen samme kommune. Når flere bor ved en sentrumsnær jernbanestasjon, reiser flere kollektivt. I tillegg går og sykler flere til matbutikken og andre forretninger, når de skal hente barna på skolen eller i barnehagen, til restauranter, caféer, og kulturtilbud. Kort sagt: flere dropper bilen på flere turer i hverdagen.

  • En million tonn CO2 mindre på grunn av arealbruk. Det skjer når nye leiligheter kommer i allerede utbygde sentrumsområder. Det fører til en klimavennlig fortetting, i motsetning til når det bygges i utkanten av byene, der nye hus tar natur og matjord. Særlig skog og myr binder og holder på store mengder CO2. Denne klimagassen slippes ut når naturen erstattes av bygninger. Vi har ikke tatt med i regnestykket at nye boliger i ubebygde områder også bringer med seg veier, parkeringsplasser, hager og fellesområder.

Bevarer matproduksjon og artsmangfold

Bane NOR Eiendom skal bidra til at flere reiser kollektivt i hverdagen, ved å drive bærekraftig byutvikling nær togstasjonene. Overskuddet fra jernbanens eiendomsselskap går til staten.

– Vi ønsker å bygge slik at mange mennesker bor, jobber og handler samme sted – nær et knutepunkt for kollektivtrafikk. Da vil flere gå, sykle og reise med tog og buss, istedenfor å kjøre bil, sier Jon-Erik Lunøe, i Bane NOR Eiendom.

Han understreker at flere boliger i allerede utbygde sentrumsområder betyr at vi også sparer matjord og natur, i utkanten av tettstedene.

– Det er viktig at vi har matproduksjon i Norge, og at vi unngår nedbygging av natur for å bevare dyreliv og artsmangfold, sier Lunøe.

 

FAKTA – Nye hjem og nye arbeidsplasser

 

FAKTA – Eksempler på hva som gir utslipp av ett tonn CO2

  • 250 hamburgere
  • 12 mobiltelefoner
  • En 4500 kilometer lang flytur for en person
  • 2,4 fat med brukt olje

(Kilde: Framtiden i våre hender)

 

FAKTA – Eksempler på fortetting

Barcode ligger rett ved Oslo S. Området består av 12.500 arbeidsplasser og mange boliger, men få parkeringsplasser. Her står jernbane, T-bane, buss, trikk, sykkel og gange for mesteparten av trafikken i området.

Det sparer byen for godt over 22.000 bilturer daglig, viser utregninger fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

  • Hadde Barcode ligget et sted med normal parkeringsdekning, ville de parkerte bilene fylt et område tilsvarende 55 fotballbaner.
  • Nå sparer fortettingen rundt Oslo S. oss årlig for CO2 tilsvarende 50 000 flyreiser mellom Oslo og Bergen.

I årene som kommer skal Bane NOR Eiendom bygge ut 1000 nye arbeidsplasser og 400 boliger nær den nye togstasjonen i Ski. Utregninger viser at det betyr følgende for beboere i Ski kommune:

  • Folk som jobber nær stasjonen vil redusere bilkjøringen med 25 prosent. Beboere sentralt i Ski vil reise mer kollektivt og dermed redusere bilbruken til jobb med rundt 15 prosent (TØI).
  • Vi sparer 23 600 tonn CO2-utslipp fordi den nye bygningsmassen plasseres inn i Ski sentrum, i stedet for å erstatte verdifull matjord, natur eller skog – som binder klimagasser (BNE).
  • Samtidig vil en fortetting i sentrum føre til færre bilturer innad i kommunen. Totalt vil det spare Ski for 11 millioner kjørte kilometer med bil (BNE).

 

FAKTA – Utregninger i denne saken

  • Bane NOR Eiendom sine utviklingsprosjekter ved knutepunkt utgjør kun en del av fortettingen som skal skje de neste tiårene i norske byer og tettsteder. Det er mange som utvikler lignende prosjekter i sentrum av byer med god togforbindelse. CO2-besparelsen av all fortetting ved knutepunkt vil være et tresifret tall i millioner tonn. Så vil det være et større og mer komplisert regnestykke å tallfeste CO2-forbruk fra bygging og bruk av bygningene (energi, materialbruk, etc.), og trekke dette fra besparelsen ved fortetting.

  • Våre beregninger baserer seg på CO2 ved nordisk energimiks og tar utgangspunkt i et knutepunkt av gjennomsnittsstørrelse. Bane NOR Eiendom (BNE) og Sintef utvikler nå en generisk metode for å kunne beregne CO2-besparelser ved fortetting på et spesifikt sted, dette slik at tall for hvert enkelt sted kan tas fram. Dermed vil man kunne beregne besparelsene i porteføljen mer nøyaktig.

  • Vi har her beregnet CO2-besparelser innen to kategorier: reisevaner/transport og arealbruksendringer. CO2-besparelser fra reisevaner/transport er basert på Klimagassregnskap for transport for Bane NORs prosjekter i Paradis, Stavanger, gjennomført av COWI (2019). Utslipp fra transport i driftsfasen for prosjektene er sammenstilt med tilsvarende utviklingsvolum i en referansesituasjon (vektet snitt av andre lokaliteter nært Stavanger). Tallene er basert på Reisevaneundersøkelsen (RVU), Oneclick LCA og tidligere prosjekter i regi av SWECO og skal gjenspeile effekten av å bygge sentralt med god tilgang på kollektivtransport. Beregnede besparelser er basert på 60 års drift. Endring av utslipp som følger av overgang til elektriske kjøretøy er regnet inn. For å kunne bruke disse tallene på andre prosjekter er de totale beregnede besparelsene for Paradis dividert med utbyggingsvolum Næring og Bolig og så ganget opp med planlagt volum på andre prosjekter. I og med at effekten er beregnet spesifikt for Paradis vil det være mindre presise resultater for prosjekter som skiller seg i større grad fra prosjektene på Paradis. Effekten overvurderes typisk for mindre sentrale prosjekter på mindre steder og undervurderes typisk for mer sentrale prosjekter på større steder.

  • Beregningene for arealbruksendringer er basert på Miljødirektoratets metode(åpnes i ny fane) og følgende forutsetninger:

    - Dersom vårt prosjekt ikke bygges, vil tilsvarende antall boliger bygges som eneboliger.
    - Vi antar at våre prosjekter er leiligheter med 200% utnyttelse av grunnarealet (tomten).
    - Vi antar at eneboliger har 25% utnyttelse av grunnarealet (tomten).
    - Disse eneboligene vil bygges på "ikke bebygd areal", altså ta natur eller dyrka mark.
    - Miljødirektoratets datagrunnlag gir mulighet for å velge kommune og type areal. Det er her brukt en snittverdi av ulike typer areal som endres (skog, beite og vann/myr).
    - Når våre leiligheter bygges, er effekten at eneboligene ikke bygges.

Publisert: 26. oktober 2022 klokken 07:30

Oppdatert: 24. februar 2023 klokken 02:00