Stadig mer gods på bane – åtte prosents økning hittil i år

Gods på bane har aldri vært mer populært. Fra 2020 -2021 var veksten i godstrafikken på jernbanen 12 prosent. I løpet av årets seks første måneder har veksten fortsatt: økningen i første halvår 2022 er på åtte prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.

Samtidig ønsker stadig flere selskaper å frakte varer på tog. De siste fire årene har antallet transportører doblet seg. Og tendensen er sterkt stigende: i sommer hadde godsselskapene søkt om å få frakte 30 prosent mer gods på bane i 2023, sammenlignet med inneværende år.

Dobbeltspor tilsvarer 15-felts motorvei

Nesten en tredjedel av Norges klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Her er veitrafikken en stor forurenser, mens kun 0,1 prosent kommer fra jernbane. Det har derfor en god effekt for klimaet når en større andel av godstransporten flyttes fra trailere til tog.

– Det er gode nyheter for klimaet og miljøet og for trafikksikkerheten på veiene. Godstog forurenser mindre. Det kommer ikke eksos, svevestøv eller mikroplast fra togene, sier godsdirektør i Bane NOR Oskar Stenstrøm.

Ett dobbeltspor på jernbane har i tillegg samme kapasitet for å frakte gods som en 15-felts motorvei. Det er spesielt viktig rundt de store byene og på Østlandet der det er plassmangel og vi ikke vil bygge ned mer natur, skog og matjord. Det har store konsekvenser både for miljøet og for selvforsyning.

Flere godstog gir også bedre trafikksikkerhet. I 2021 var det 76 tragiske dødsulykker på norske veier; tunge kjøretøy var involvert i nesten halvparten av dem. For hvert godstog som kjører varer på jernbanen forsvinner 30 lastebiler fra veiene våre.

Sprengt kapasitet på flere strekninger

På grunn av kapasitetsutfordringer er det dessverre en grense for hvor stor veksten i godstrafikken kan bli. Persontog og godstog kjører på samme jernbane, og store deler av Norges jernbane består av enkeltspor med få forbikjørings- og møtemuligheter i form av krysningsspor og dobbeltspor.

– Persontog kjører fortere enn godstog, men kan ikke kjøre forbi på enkeltspor. Med lange kryssingsspor​ og dobbeltspor kan vi sette inn flere godstog uten å sprenge kapasiteten. Det fordrer ikke bare politisk vilje, men også solide investeringer, sier Stenstrøm.

Dette er nå en utfordring på flertallet av våre jernbanestrekninger.

Vi bygger ut dobbeltspor i Drammen, til Tønsberg og Moss. Samtidig gjennomføres det en rekke særskilte tiltak for godstrafikken. Flere steder i Norge (blant annet Larvik, Rognan og Hauerseter) har Bane NOR samarbeidet med private aktører for å lage sidespor som går rett fra fabrikk eller lager og ut på jernbanenettet.

NHO etterlyser tiltak på jernbanen

Bergen får snart Norges første grønne godsterminal der alt inne på terminalen tilrettelegges for elektrisk drift samtidig som at det blir en dobling av kapasiteten. Alnabru er den travleste terminalen i Norge med omkring 150 avgående tog per uke. Her har vi satt opp nye elektriske kraner som gir en enda grønnere godsnæring og øker kapasiteten med rundt 10 prosent.

Bransjen ønsker også en forsterket satsing på infrastrukturen for å flytte mer gods fra vei til bane.

– Jernbane er en selvfølgelig og viktig del av løsningen for fremtidens økende transportbehov. Fremføring på bane har klare miljøfordeler, og vil også avlaste veinettet for tungtransporten. For å sikre godsoverføring fra vei til bane er vi avhengige av at jernbanens konkurransekraft styrkes, sier administrerende direktør Are Kjensli i NHO Logistikk og Transport.

Han peker også på tilpassing av terminaler for godstransporten, prioritering av varetransporten foran persontransport på gitte tidspunkt av døgnet og lengre krysningsspor som viktige satsingsområder.