Grønnere tog på trønderske spor

På strekningene Stavne-Leangen, Trondheim-Stjørdal og Hell-Eidum starter testing og utprøving av elektrisk drift mot slutten av 2023, mens strekningen videre til riksgrensen følger etter på sommeren 2024.

Miljø og bærekraft

Elektrifiseringen gir reduserte utslipp, togene støyer mindre og blir billigere i drift. Når Meråkerbanen blir elektrisk, åpner dette muligheter for bedre togtilbud mot Sverige både for person- og godstrafikk.

– Det er et miljøprosjekt i seg selv å gjøre banene elektriske, men vi ønsker også å vektlegge miljø og bærekraft i gjennomføringen. Blant annet har vi valgt å bruke mastefundamenter med en kjerne av isopor, noe som reduserer betongmengden betydelig, og vi benytter lavkarbonbetong, forteller prosjektleder Ola Grendal i Bane NOR.

Han påpeker at det visuelle også er viktig, spesielt der hvor banen er tett på boliger og bebyggelse. På stasjonene ønsker man derfor å bruke midtstilte ledningsmaster mellom sporene istedenfor de vanlige åkene på tvers av flere spor som bærer kontaktledningen for togenes kjørestrøm. Dette reduserer også forbruket av stål.

Full fart med fundamenter

Den klart største kontrakten på prosjektet er byggingen av kontaktledningsanlegg og autotransformatorsystem, som utføres av NRC Norge AS.

Boretoget som setter ut mastefundamenter for kontaktledningsanlegget, har nylig startet opp på Stavne-Leangenbanen. Her jobbes det stort sett bare på dagtid, men når disse arbeidene fortsetter fra Trondheim S til Stjørdal fra mai og videre utover sommeren og høsten, skal mye foregå om natten og i helgene.

– Mange vil komme til å høre oss, men arbeidene flytter seg jo hele tiden. Boretoget bruker halvannen til to timer på hvert fundament, og det er 50 meter mellom hvert. Selve boringen for fundamentene bråker mest, dette tar fra 15 til 60 minutter avhengig av grunnforholdene, forteller delprosjektleder Bente Langeland Roheim i Bane NOR.

Hun legger til at prosjektet legger vekt på god varsling og kommunikasjon med omgivelsene, og at dette gjøres i et nært samspill med entreprenørene som utfører arbeidet.

Den siste etappen på prosjektet er den lengste, den sju mil lange Meråkerbanen.

– Banen ble åpnet i 1881, og traseen mellom Hell og Riksgrensen er fortsatt den samme. Det er krevende kurvatur både horisontalt og vertikalt, og mer enn 50 % av strekningen ligger i kurve. Det er mer komplisert å prosjektere og bygge kontaktledning på en slik strekning enn f.eks. på et nytt dobbeltspor med slake kurver, sier Roheim.

Plass til ledningen

Ikke alle bruene som krysser over jernbanen, gir tilstrekkelig plass til den nye kontaktledningen som skal bygges. Da må noe gjøres. Totalt bygges det åtte nye overgangsbruer, det gjøres tiltak på seks eksisterende – og fem bruer rives uten å erstattes. BMO Entreprenør AS gjør jobben.

– Den første nye brua ble nylig tatt i bruk, ei gangbru på Hansbakken ved Ranheim. Den neste blir ei vegbru på Kopperå halvannen mil fra svenskegrensa, en av tre vegbruer som bygges. Alle brujobbene skal være ferdige i oktober, forteller delprosjektleder Stig Rune Bergly.

Strøm fra Hell

Den tredje fronten hvor prosjektet jobber, foregår ved Meråkerbanen på Eidum ikke langt fra Hell. Der bygges omformeren som skal levere kjørestrøm til nye ledninger, og her forteller delprosjektleder Lars Ansteensen at alt er i rute.

 – Jobben med tomta og grunnarbeidene er avsluttet, og nå reiser bygget seg. Den 1. november er vi ferdige med det bygningsmessige før vi starter med installasjonen av de elektrotekniske komponentene. I begynnelsen av desember 2024 skal alt være klart, opplyser han.

Den lokale entreprenøren Tverås Maskin har stått for grunnarbeidene, blant annet sprenging og flytting av 63.000 kubikk, mens selve omformeren bygges av Hitachi Energy (tidligere ABB).