Vi kartlegger og sikrer områder med kvikkleire

Etter den tragiske ulykken i Gjerdrum, har Bane NOR fått flere spørsmål om hvordan vi sikrer oss mot ras i områder med kvikkleire.

Kort sagt gjør vi dette som ledd i to store prosesser: under planlegging av et nytt prosjekt og gjennom utbygging av prosjektet. I tillegg har vi et kontinuerlig fokus på rassikring langs vårt 4200 kilometer lange jernbanenett. Vi kan naturligvis ikke utelukke at ulykker kan skje, men det gjøres mye for å redusere risikoen for hendelser.

Strenge regler for jernbanen

I dette arbeidet forholder vi oss til standarder og lovverk som plan- og bygningsloven (byggeteknisk forskrift), samt  veileder fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)(åpnes i ny fane).

Det er likevel vårt eget, tekniske regelverk som stiller strengest krav til oss. Jernbanen kan ikke bygges i områder med dårlige grunnforhold uten at anlegget fundamenteres skikkelig. Skal det gå trafikk på skinnegangen, må sporene ligge «som støpt». De kan ikke utsettes for bevegelser og rystninger som kan føre til setningsskader.

Det stilles samtidig strenge krav til områdesikkerhet der vi bygger. Det betyr at grunnforholdene må være gode i nærheten av jernbanen, eller gjøres gode gjennom tiltak i byggeperioden. (Disse tiltakene er beskrevet nederst i teksten).

Kartlegging av grunnforholdene

Når vi planlegger ny jernbane, gjennomføres det en rekke grunnundersøkelser.

Dette kan innebære elektromagnetiske målinger fra helikopter, grunnboringer, analyser av jordsmonn/leire i laboratorium, og seismiske undersøkelser (som innebærer at det sendes lydbølger ned i bakken, som reflekteres tilbake og dermed «tegner et kart» over hva som befinner seg under oss).

Flere steder vil vi også sette ned målere som sjekker vanntrykket i bakken og overvåker grunnvannstanden (poretrykksmålere).

Vi gjør undersøkelser for å skaffe oss god kunnskap om grunnforholdene. Det er viktig for å kunne iverksette tiltak som ivaretar sikkerheten.

Et fagmiljø med ledende kompetanse

Bane NOR har et geoteknisk fagmiljø som samarbeider godt med blant annet NVE, Statens Vegvesen og NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).

– Vi deltar aktivt i forskning og utvikling, slik at vi får bygget, vedlikeholdt og driftet jernbanen på en trygg måte, forteller seksjonsleder for geoteknikk og fundamentering, Kjetil Brattlien, i Bane NOR.

Han sier at kunnskap om grunnforhold har høy prioritet i prosjektene.

– Sammen utgjør vi et svært kompetent fagmiljø. Vi tar ikke snarveier, vi bygger dem, forsikrer Brattlien.

Togtrafikk over kvikkleire i 100 år

På store deler av dagens jernbanenett har det gått både persontog og godstog i over 100 år. Flere steder finnes det kvikkleire. Det vet vi utfra NVEs (Norges Vassdrags- og Energidirektorat) kartlegging av grunnforhold.

Leira ligger i ro med mindre den blir forstyrret av eksempelvis anleggsarbeider eller erosjon (bekker og elver finner nye løp og endrer dermed stabiliteten i kvikkleira).

– Vi har gode rutiner for å sikre at vannet renner der det skal, og vi setter umiddelbart i verk tiltak dersom vi ser fare for utglidninger. Vi kontrollerer også at det blir tatt nødvendige hensyn når det gjøres inngrep i områder der vi vet at det er kvikkleire, sier geolog Trine Simmenes i Bane NOR.

Sjekker terrenget rundt jernbanen

Vi er kommet langt med å kartlegge skredfare langs jernbanenettet. Hele Bergensbanen og Flåmsbanen er kartlagt. Det samme gjelder store deler av område Nord (som innebefatter Ofotbanen, Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Raumabanen, Dovrebanen på strekningen Eidsvoll–Trondheim og Rørosbanen på strekningen Hamar–Støren).

I år skal også Sørlandsbanen og Vestfold og Telemark under lupen. Kartleggingene viser oss hvilke tiltak vi skal iverksette for å få mest mulig sikkerhet igjen for pengene.  Vi er også godt i gang med å kartlegge flomfaren langs jernbanen, og har på trappene et stort prosjekt som omfatter alle jernbanestrekninger sør og vest i Norge. Dette arbeidet fortsetter til hele landet er dekket.

– Vi kartlegger stedene vi mener er mest kritisk først. Først gjør vi en grovkartlegging, deretter går vi detaljert til verks. Er det behov for tiltak, kan de iverksettes raskt, sier Tov Haugen, leder for sikkerhet og kvalitet i Bane NOR.

Kontroller gjøres hvert år

Haugen forteller om værberedskap; ansatte som overvåker situasjonen, skulle det komme store nedbørsmengder.

– I tillegg er det hele tiden folk ute på jernbanenettet som følger med. Både togførere, våre egne ansatte og folk i Spordrift som utfører vedlikeholdet, sier Haugen.

Hvert sjette år gjennomføres det en større kontroll av sideterrenget til jernbanen. Det gjøres også flere andre årlige kontroller i henhold til vårt eget tekniske regelverk.

Vurderer utbygging nær jernbanen

Jernbanen har naboer over store deler av landet. Hvis andre ønsker å bygge nær våre anlegg er kommunen ansvarlig myndighet, mens Bane NOR er obligatorisk høringsinstans.

Vi har rett til å fremme innsigelser med krav til byggesøknader på eiendommer som grenser mot jernbanen. Dette kan også innebære krav til hvordan det skal bygges. Bane NOR vil ikke akseptere at byggeprosjekter setter områder rundt jernbanen i fare.

Tiltak for å redusere risiko

Bygger vi der det finnes kvikkleire skal det skje på en trygg måte for ansatte og de som bor i nærheten. Vi har flere «verktøy» som sørger for at det skjer:

• Erosjonssikring av bekker og elver: Bekker og elver kan grave ut leire, sand og andre masser. Kvikkleire som ligger innkapslet under bakken kan graves frem av vann og føre til ras. Erosjonssikring kan eksempelvis være å bygge et trau av stein som bekken kan renne i. Det hindrer at vannet graver frem kvikkleire.
  
  
• Terrengtiltak:
  
  
  • Gjenfylling av daler og søkk/Avlastning av terreng: Har vi en 10 meter høy skråning, kan vi eksempelvis fjerne de fem øverste meterne. Massene fra toppen legges i bunnen av skråningen. Da får vi et flatt terreng, hvor det ikke går skred.
    
    
  • Motfyllinger: Hvis vi legger masse i bunnen av en skråning, vil dette kunne gi motvekt som stabiliserer og hindrer at skråningen glir ut og forårsaker et skred.

 

• Installering av kalk-/sementpeler: Vi bruker en kjempestor «miksmaster» som borer seg ned i leira. Deler av leira blir fjernet og en stor visp blander inn sement og kalk i massene som blir igjen. Dette øker styrken i massene og gjør området mindre rasutsatt.
  
  
• Utskifting av masser: Vi bytter ut tunge masser som leire, jord og stein, med lette masser som eksempelvis lecakuler. Det letter presset på de massene som ligger under lecakulene. Hvis det er kvikkleire, reduseres risikoen for at den gir etter for tyngden og går fra fast til flytende form.
  
  
• Støttekonstruksjoner: Under bygging kan spunt (stålplater som slås ned i bakken) og støttemurer brukes til å holde masser på plass rundt byggegroper eller stabilisere terreng.