Sparer 180 millioner på fornybar energi

Skulle vi betalt for jernbanens strømforbruk etter dagens priser, ville det kostet i overkant av 500 millioner kroner i år. Likevel ender Bane NOR og togselskapene med en regning på cirka 320 millioner kroner, altså om lag 35 prosent lavere. Hvordan kan det ha seg?

– Det er nettopp fordi strømprisen er så høy at vi sparer mye penger. Vi har handlet kraft i flere år mens kostnaden var lavere enn i dag. Det gir oss forutsigbarhet og mer stabile energiutgifter, noe togselskapene er opptatt av, forklarer Johnny Glærum, senior energihandler i Bane NOR.

Tidshorisont fra en time til ti år

I dagens kraftmarked kan en handle strøm til fastsatt pris for alt fra neste time til neste ti år. Prissvingningene er store og påvirkes av internasjonal handel med kull, gass, CO₂-kvoter, og import og eksport av strøm via kabler. I tillegg henger den nordiske kraftprisen sammen med hvor mye vann det er i magasinene, snømengder i fjellet, og grunnvannsnivået.

Vi kjøper inn strøm hver dag. Eller rettere sagt kontrakter og avtaler om fremtidige leveranser av strøm. Vi inngår altså prisavtaler i dag – for elektrisitet som skal brukes om noen år. Det betyr at vi normalt sett vil spare penger når prisene er svært høye, fordi kraften som brukes er handlet inn for en billigere penge. På samme måte kan vi tape når strømmen er svært billig.

Så hvorfor kjøper ikke Bane NOR inn strøm kun når prisene er lave? Glærum forklarer at det handler om en strategi for å sikre stabile kostnader over tid og dekke behovet for store mengder energi til jernbanen. I tillegg gjør vi forskjellige innkjøp utfra hva kraften skal brukes til.

Forvirret? Vi kommer tilbake til markedet, strategiene våre og innkjøpene. Men først litt om forbruket av energi.

Kraften vår kommer fra norsk vann

Jernbanen står for rundt 0,6 prosent av alt kraftforbruk i Norge. Det høres kanskje ikke mye ut, men det dreier seg om store volum for å drifte infrastrukturen og togene. Det tilsvarer 40 000 husstander med et vanlig forbruk av strøm på 20 000 kilowatt per år.

Vi kjøper inn kraft både til eget bruk og til togselskapene, så de kan kjøre passasjerer og gods utslippsfritt. Det er den siste delen som krever desidert mest strøm; nærmere 85 prosent av alt vi handler går til togenes kjørestrøm. Rundt 15 prosent bruker vi selv, til infrastrukturen og eiendommene som trengs for å holde jernbanen i gang.

Alt dette er fornybar energi. Vi kjøper opprinnelsesgarantier som viser at elektrisiteten kommer fra norsk vannkraft.

Fem års handel - for ett års forbruk

Kjøp og salg på kraftbørsen er nesten som kjøp og salg av aksjer. Her handler det om å analysere hvordan markedet vil utvikle seg framover og legge opp en plan tilpasset eget behov. Som nevnt skal innkjøpene våre dekke to funksjoner: strøm til togene og strøm til infrastrukturen.

– Vi brukte nesten et år på å planlegge strategi sammen med togselskapene. For dem er det aller viktigste en forutsigbar pris over lengre tid. Det ønsker de i et marked med svært store prissvigninger, sier energihandleren.

Løsningen ble en strategi som sikrer stabilitet og unngår store og risikable enkeltinnkjøp. Her fordeles risikoen over lang tid og mange mindre kvanta: Hver dag i fem år kjøper vi kontrakter som gir oss fremtidige strømkostnader til daværende markedspris. Det betyr at det aller meste av strømmen som skal brukes i for eksempel 2025, er kjøpt inn de fem foregående årene.

– Vi vet aldri vet hvor mye kraft som til syvende og sist trengs i løpet av et år. Derfor planlegger vi å kjøpe inn et mindre volum senere til markedspris, forteller Glærum.

Kortere horisont for egne innkjøp

Bane NOR trenger også elektrisitet til drift av jernbanenettet og stasjonene. Her er innkjøpene lagt opp etter en strategi med kortere horisont. I oktober legges budsjettet for neste år. Da har energihandlerne det siste kvartalet av året, frem til nyttår, til å legge grunnlaget for neste års forbruk.

– Her handler det også om forutsigbarhet. I budsjettet settes det opp en forventet strømpris. Når vi handler inn strøm blir da jobben å treffe budsjettet, altså kjøpe kraft til den kostnaden det er budsjettert med, eller helst lavere, forteller energihandleren.

Bane NORs strategi innebærer også såkalt optimalisering. Det betyr at vi skal handle inn et mindre volum til best mulig pris, for å dekke vårt årsforbruk av strøm.

Skal lage egen strøm i Drammen

Dette har handlet om Bane NORs handel med kontrakter og avtaler som sikrer oss energi. I tillegg handles strøm på det «fysiske markedet», der det produseres, kjøpes og selges kraft. Det blir stadig vanligere i Norge med plusskunder, det vil si strømforbrukere som kjøper elkraft, men også produserer egen, for eksempel gjennom solcellepanel. Plusskundene er de som lager og selger mer enn de bruker.

I Drammen kan det bli en fremtidig realitet for Bane NOR. Her skal vi bygge ny stasjon, som skal stå ferdig i 2025, med solcellepanel på alle perrongtakene. Det vil gi oss nok klimavennlig kraft til å drifte stasjonen. Strøm herfra kan også brukes til våre tekniske installasjoner på Vestfoldbanen. Blir det enda litt til overs, kan den miljøvennlige elektrisiteten selges tilbake til kraftnettet.

– Denne bærekraftige strømproduksjonen ser vi stadig mer av i Norge, sier Glærum.