Prøveprosjekt gir enklere fundamentering

Denne endringen i fundamenteringen vil føre til mindre bruk av materialer. Det vil si at det sparer prosjektet for penger. Mindre bruk av materialer utsetter også miljøet for noe mindre belastning.

Først og fremst har vi fått en bekreftelse på at vi kan bygge anlegget på den tiden vi allerede har beregnet. Det er begrenset hvor mye vi kan korte ned tiden det tar, blant annet fordi vi må ta hensyn til hekke- og klekkeperiodene for fuglene som holder til på Mælingen, forteller Inger Lise Ullnæss, som er Bane NOR sin fungerende prosjektsjef for Fellesprosjektet over Mælingen.

Krevende for lokalbefolkningen

Estimert byggetid totalt på Mælingen er seks og et halvt år. Totalentreprenøren som får oppdraget må løse den innenfor bestemte rammebetingelser. Hvordan de løser det kan vi foreløpig ikke si så mye sikkert om.

- Uansett vil anleggsperioden bli lang og krevende for lokalbefolkningen på Mælingen, men vi vil ha fokus på at entreprenøren gjør det de kan for å begrense både støybelastningen og tiden det tar å bygge anlegget, forteller Ullnæss.

Jevnlig dialog mellom de som bor på Mælingen og prosjektet blir også viktig, for å finne løsninger som gjør at det blir mulig å leve med situasjonen.

Mer attraktivt for entreprenør

Byggeprosjekter i offentlig regi får ofte kritikk for at grunnforholdene er for dårlig kartlagt. Dette blir fort grunnlag for konflikt mellom byggherre og entreprenør, som igjen kan føre til forsinkelser og ekstra kostnader.

På Mælingen ble det gjort mange innledende grunnundersøkelser som viste at grunnforholdene er svært sammensatte, også kalt for ’rotete’ grunnforhold (se ill. under). Det vil si at det er en lagvis sammensetning av sand, silt (mellomting sand/jord) og leire før vi finner morenemasser og deretter berg. I dette området skal vi bygge både motorveibru og jernbanebru ved siden av hverandre i tillegg til store fyllinger. For å få en enda bedre kjennskap til grunnforholdene ble prøveprosjektet på Mælingen startet i 2018. Det ble bygget opp to store fyllinger som tilsvarer vekten av hvert sitt brufundament og slått ned til sammen fem pæler som er mellom 40 og 70 meter lange.

Resultatene fra prosjektet viser blant annet at bakken komprimeres raskt under fyllingene – og de største setningene oppstår først og fremst i topplagene. Ved å slå ned pæler har vi funnet ut både hvor lang tid det tar å slå ned en pæle, og målingene har vist hvor stor bæreevne en pæl har. Det betyr at fundamenteringen for bruene kan forenkles, samtidig som det reduserer risikoen for entreprenører.

- Vi mener at resultatene vil gjøre det mer attraktivt å gi tilbud på kontrakten for arbeidene på Mælingen, fordi vi vet mer om grunnforholdene og risikoen er dermed mindre. I tillegg vil det gjøre gjennomføringen av prosjektet bedre og tryggere, forklarer Inger Lise Ullnæss.

Kvikkleire ikke utfordring på Mælingen

Som følge av raset på Gjerdrum er det i disse dager mye fokus på grunnforhold og kvikkleire, særlig der folk bor. Prøveprosjektet på Mælingen handler ikke om kvikkleire, men er gjennomført for å sikre optimal fundamentering.

- Det er viktig å understreke at vi ikke er usikre på områdestabilitet og lokal stabilitet på Mælingen, sier Inger Lise Ullnæss.

Hun kan fortelle at det finnes noe kvikkleire i området øst på Mælingen, men den ligger under et 40 meter dypt sandlag og er definert med lav faregrad. Den eksisterende erosjonssikringen langs elva består av steinmasser som ble lagt ned rundt 1960. Denne sikringen skal utbedres fordi den er skadet, og fordi regelverket for sikring i forbindelse med bygging av jernbane og vei er svært strengt.