Når en jordfeil lammer Oslo S

I seks sommeruker har deler av jernbanenettet vært stengt for vedlikehold og oppgraderinger. Det er derfor svært beklagelig at vi får en slik feil kort tid etter gjenåpningen av alle strekninger. Vi har ikke gjort endringer på Oslo S i sommer som skulle føre til full stopp. Vi jobber hele året for å sørge for at anleggene våre skal være i god stand. Det gjør det ekstra ille med en slik start på dagen som i går.

- I sommer åpnet vi Kongshavntunnelen og koblet Follobanens spor sammen med Oslo S, og første feilsøk i går, ble gjort ved å koble fra den nye banen, uten at det hadde påvirkning på feilen. Vi kan derfor ikke konkludere med at denne feilen henger sammen med sommerjobben, sier områdedirektør Lars Berge.

Hva er en jordfeil?

Når det oppstår en jordfeil, stopper togtrafikken. Det skjer for å ivareta sikkerheten til passasjerer og ansatte på jernbanen.

En jordfeil er isolasjonssvikt eller annen feil i det elektriske anlegget eller på elektrisk utstyr. Problemet oppstår når strømledninger kommer i kontakt med jordede deler eller i direkte kontakt med en jordleder. Når det skjer stopper togtrafikken, slik at strøm på avveie ikke skal være farlig for reisende eller ansatte på togene.

Det er ofte komplisert å finne en slik feil, i et stort system med mange komponenter. På Oslo S må vi søke manuelt blant 160 000 relekontakter. Når trafikken står, kan det også skyldes en kombinasjon av problemer med flere komponenter.

Anlegget er fra 1977 og har vokst vesentlig i omfang siden den gang. Samtidig har trafikken økt mye. Det betyr at systemet utsettes for stor belastning. Anlegget er planlagt utskiftet i 2026, da vi får et digitalt signalanlegg (ERTMS).

Jordfeil har i hovedsak to nivåer:

1) Jordfeil som er «permanent» eller såkalt «stående jordfeil»: Dette er enklest å finne fordi det konstant går strøm til jord, noe som gjør det lettere å måle seg fram til problemet.

2) Jordfeil som «kommer og går»: Denne feilen er svært vanskelig å finne fordi det kun går strøm til jord «av og til» – varigheten kan være så kort som noen sekunder av gangen.

Elimineringsmetoden

Han legger til at feilen oppstod i det vi kaller innvendige delen av anlegget. Det vil si i et teknisk rom og ikke ute i sporet. For å finne en slik feil, må vi bruke elimineringsmetoden. Vi eliminerer ut de delene av anlegget feilen ikke kan ligge, seksjon for seksjon. Når vi til slutt finner seksjonen hvor feilen ligger, kan vi ta i bruk resten av anlegget. Da kan det kjøres en god del tog mens feilen rettes.

- Derfor kunne vi sluse enkelte tog over og gjennom Oslo S i går, og sånn sett løse noe av problemene for de reisende, forklarer Berge.

Flere ting gjøres

Antall jordfeil, og tiden som går med til å finne dem, er en faktor som forverrer situasjonen. Dette er noe Bane NOR har fokus på, og vi gjør flere tiltak for å bedre situasjonen. Flere drivmaskiner og sporfelt er nå overvåket, og flere sensorer som kan oppdage feil, legges inn på kritiske punkter mellom Oslo og Lysaker. Utstyr som detekterer jordfeil og finner dem før de blir stoppende oppgraderes også.

Oslo S er det største og mest kompliserte anlegget vi har, derfor kan det ta tid å lokalisere feil som oppstår. Signalanlegget er gammelt og sånn vil det være frem til 2026, når vi får på plass ERTMS, som er et nytt digitalt signalanlegg. ERTMS vil gjøre at det blir langt færre signalfeil, og det vil bidra til å bedre punktligheten. Vi vil ikke få tilsvarende jordfeil med et digitalt system.

Publisert: 25. august 2021 klokken 15:03

Oppdatert: 5. mars 2023 klokken 15:17