Jernbanen er klimavinneren – så enkelt er det!

Utslipp fra transport må ned. Jernbanen er en viktig del av løsningen, men skal togets klimafortrinn realiseres, må det bygges skinnegang i stedet for motorvei. Vi trenger en ny storsatsing på jernbane i Norge.

  • Nyheter og aktuelt

Publisert: 14. september 2021 klokken 16:05

Oppdatert: 5. mars 2023 klokken 15:17

Portrettbilde av Stine Undrum.

Utbyggingsdirektør i Bane NOR, Stine Undrum. Foto: Aksel Jermstad, Bane NOR

FNs nye klimarapport er ikke lystig lesning. Den er et rødt flagg og forteller oss at vi må gjøre noe annerledes om vi vil vinne klimakampen. Kloden tåler ikke at vi fortsetter som før. Vi må foreta kraftige kutt i klimagassutslippene for å stoppe klimaendringene, slik FN-rapporten peker på.

Transport står for 30 prosent av klimagassutslippene i Norge. Jernbanen er nesten utslippsfri, så i praksis kommer alle transportutslipp i dag fra bil, lastebil, båt og fly. Jernbanen er en del av løsningen for å få ned klimagassutslippene. Men kan toget konkurrere med fremtidens automatiserte elektriske biler og lastebiler?

Ja, selvfølgelig sier jeg, og det er det mange gode grunner til:

  • Selv elektriske biler er mikroplastsyndere, og de krever mer plass på veien og mer areal til parkeringsplasser sammenlignet med tog.
  • Et godstog kan frakte det samme som 24 fullastede vogntog.
  • Godstransport med lastebil bruker nesten seks ganger så mye energi som transport med godstog drevet med elektrisitet.
  • Flytrafikken bruker om lag sju ganger så mye energi som tog drevet av hydroelektrisk energi.
  • En dobbeltsporet jernbane kan frakte like mange passasjerer som to firefelts motorveier – ved siden av hverandre.
  • Ett pendlertog kan frakte 800 passasjerer – med i gjennomsnitt 1,1 passasjerer i hver elektrifisert bil kan du selv se for deg hvor stor plass disse bilene krever i morgenrushet sammenlignet med ett togsett.

Skal jernbanens klimafortrinn realiseres må det imidlertid satses på jernbanen istedenfor vei! Som Naturvernforbundet har poengtert - bygger man ut motorvei parallelt med jernbane vil ikke jernbanens miljøfortrinn kunne høstes, da togets konkurransefortrinn reduseres vesentlig og taper mot bil. Motorveier parallelt med jernbanen gir stor overkapasitet. Det totale transportomfanget øker vesentlig, noe som forsterker alle miljøutfordringene. I tillegg svekkes knutepunktutviklingen rundt jernbanestasjonene og vi bygger ned mye ekstra arealer, natur og landbruk.

Bane NORs viktigste bidrag til økt bærekraft i samfunnet generelt og transportsektoren spesielt, er å styrke oppslutningen om jernbanen, og bidra til at flere kan ta mer tog. Heldigvis går det riktig vei! Fra 2012 til 2019 økte antall passasjerer med tog fra 62 til over 80 millioner. De siste årenes jernbaneutbygging og utbedring av flaskehalser har gjort det mulig med flere tog på linjene.

Samtidig kjenner jeg som utbyggingsdirektør på ansvaret for å bygge ut jernbanen på en bærekraftig måte, og få opp kvaliteten i infrastrukturen slik at togene blir mer punktlige. Vi stiller strenge miljøkrav i våre prosjekter og sørger for minst mulig bruk av betong, stål og utslipp av klimagasser – i tillegg dimensjoneres alle våre prosjekter for 70 års levetid, men i praksis er levetiden langt over dette.

Vi må bygge smart; der flest folk reiser. Jeg mener ikke det skal være togskinner i hver eneste krik og krok i Norge, men der det er tettbebygd må folk ha muligheten til å velge klima og tog. Dette er folk enig med oss i. I en undersøkelse Kantar har gjort for Bane NOR, svarer 70 prosent av de spurte at de vil det skal bygges mer jernbane i Norge, og at de ville foretrukket å reise med høyhastighetstog fremfor fly hvis det var mulig, for å redusere klimagassutslippene. Samtidig sier mange at partienes satsing på jernbane vil være viktig for dem i høstens stortingsvalg.

Vi har folk med oss på at det må satses mer på jernbanen. Det lover godt for jernbanen fremover. Jernbanen er klimavinneren – så enkelt er det!

Stine Undrum
Utbyggingsdirektør i Bane NOR

Artikkelen har også stått på trykk i bygg.no(åpnes i ny fane).


Publisert: 14. september 2021 klokken 16:05

Oppdatert: 5. mars 2023 klokken 15:17