Dette får du igjen for sommerens arbeider på jernbanen

Problemene først: Det begynte å brenne i et sikringsanlegg på Sandefjord stasjon i slutten av juli. Da forsto vi raskt at det ville gå ut over åpningen av togstrekningene, som hadde vært stengt gjennom sommeren. Hendelsen på Vestfoldbanen hadde ingenting med sommerarbeidet å gjøre, men konsekvensene ble store: Vi håpet på en sømløs åpning for de reisende i august. Nå jobber vi for å kunne starte togtrafikken i slutten av september.

I mellomtiden har vi hatt en del utfordringer på Oslo S. Vi har totalt sett hatt god punktlighet i år, men etter sommeren har det vært problemer i hovedstaden som særlig har rammet pendlerne, på vei til og fra hovedstaden.

Disse feilene til tross, det er verdt å ta en ekstra titt på sommerarbeidene som pågikk i seks uker fra 26. juni til 8. august. For gevinstene fra utbyggingen av jernbanen blir store, og vedlikehold må til for å opprettholde høy sikkerhet og unngå flere feil og forsinkelser.

Hvorfor stenger vi?

Det er viktig å forklare hvorfor vi stenger hver eneste sommer. Vi skjønner at det kan virke håpløst for de reisende, men over 90 prosent av det norske jernbanenettet ble bygget for mer enn 60 år siden. Flere banestrekninger er langt over 100 år gamle og består i stor grad av enkeltsporet drift. Det vil si at det trengs mye vedlikehold. Når vi stenger det ene sporet som finnes, må vi stenge hele strekningen for å få gjort jobben vår.

Vedlikehold er pågående arbeid som alltid må gjøres. Vedlikeholdsarbeidet bidrar til at togene kan kjøre som normalt. Godt vedlikehold gir færre forsinkelser, mindre støy for naboer og mindre risting, humping og dumping for passasjerer om bord. Behovet for vedlikehold på jernbanen er det samme som behovet for vedlikehold av en bil, et hus eller en båt. Det koster penger, men må gjøres! Et godt eksempel er utskiftingen av akseltellersystemet mellom Asker og Drammen. Den jobben forventer vi at vil bidra til å redusere forsinkelsene på strekningen med 60 prosent.

Jernbanen som helhet har fått stadig høyere bevilgninger de siste årene. Disse midlene har hovedsakelig vært øremerket nye prosjekter, og ikke til reparasjoner og vedlikehold av den jernbanen vi allerede har. I tillegg har flere år med en svært sterk passasjervekst, frem til koronautbruddet i mars 2020, ført til stor og økende slitasje på infrastrukturen. 

Det blir stadig dyrere å vedlikeholde vårt eldste utstyr og pengene har ikke strukket til. Det betyr at slitasjen har økt for hvert år. Ved utgangen av 2021 vil vedlikeholdsetterslepet på norsk jernbane være på rundt 23 milliarder kroner. Det er den forventede kostnaden av å sette i stand den jernbanen vi allerede har.

I tillegg til godt vedlikehold, trenger Norge et mer fleksibelt jernbanenett med flere muligheter og større fleksibilitet. Derfor bygger vi blant annet dobbeltspor, fornyer enkeltspor, bygger krysningsspor, gangbruer over og under spor. Deler av arbeidet som gjøres når vi bygger, krever lange og sammenhengende perioder med arbeid i og ved sporet. Det er derfor vi er nødt til å stenge togtrafikken i flere uker.

For at det skal gå minst mulig utover de som bruker toget, stenger vi i de periodene det er ferietid. Da er det færrest jobbreiser, få som pendler og derfor totalt sett den perioden med minst trafikk.

Ligger i toppen i Europa

Til tross for et utfordrende utgangspunkt er Norge i Europa-toppen når det gjelder togenes punktlighet. Mange tror vi ligger langt bak, men det stemmer ikke. I fjor var punktligheten rekordhøy: 92,7 prosent av togene gikk i rute. Den gode trenden har holdt seg så langt i 2021 også. Det skyldes selvsagt færre reisende under koronaen, men også vårt vedlikeholdsarbeid.

Det er likevel ingen hvilepute. For ser vi nærmere på tallene, er punktligheten dårligst i rushtiden når flest mennesker reiser med jernbanen. Det er ikke bra, og vi jobber hele tiden mot et bedre togtilbud med flere framtidige avganger, færre forsinkelser og færre innstilte tog. 

Dette har vi gjort i sommer

For å forklare hvorfor vi stenger jernbanen, og jobber og bråker langs sporene, har vi laget en oppsummering etter sommeren 2021:

Jernbanens signalanlegg er fullstendig utdatert. Derfor jobber vi med å erstatte det gamle med et nytt digitalt signalsystem: ERTMS som står for European Rail Traffic Management System. Det vil gi oss langt færre signalfeil, og vil bidra til å bedre punktligheten.

I sommer har vi jobbet på strekningene Oslo-Ski, Skøyen-Asker, Røros- og Solørbanen, Bergensbanen, Nordlandsbanen og Gjøvikbanen. Alt arbeidet vi har gjort nå er viktig for å få på plass det nye signalsystemet i årene som kommer.

For deg vil det bety en mer stabil jernbane med høyere punktlighet (færre forsinkelser og innstilte tog), økt sikkerhet og på lengre sikt større kapasitet (flere tog). Først ute er Nordlandsbanen og Gjøvikbanen som skal ta i bruk det nye signalsystemet i 2022. I 2026 tar vi i bruk det nye signalsystemet på Oslo S.

Sikkerhet i førersete

I sommer har det pågått mye arbeid flere steder på Østlandet. Gevinsten av noe av dette arbeidet vil først oppleves når det er helt ferdig. Vi gjør også en større jobb som de reisende ikke skal merke. Det er for å opprettholde sikkerheten, slik som arbeidene i Lieråsen tunnel og langs Bekkelaget og Mosseveien. Sikkerheten skal være en selvfølge for passasjerene og ansatte på jernbanen.

På Bekkelaget langs Mosseveien, har vi jobbet med bergsikring, restaurering og bygget nye støttemurer. Dette bidrar til økt sikkerhet på jernbanen og minimerer risikoen for at stein faller ned på Mosseveien.

Det er montert klatrevern på bruer og satt opp nye gjerder. Det er for å hindre at folk tar seg opp på våre bygg og utsetter seg for fare. Vi har sikret fjell og skjæringer, rensket stikkrenner for å hindre jord- og leirras, og ryddet skog for å bedre sikt og sikkerhet – både for togførerne og øvrige trafikanter. Dette er særlig viktig ved planovergangene.

Halverer reisetiden mellom Oslo og Ski

1000 arbeidere og nesten 70 entreprenører har i sommer lagt til rette for det siste og avgjørende arbeidet på Follobanen frem til den skal åpne i desember 2022. I tillegg til utvidelsen av Ski stasjon, med både ny perrong og områder rundt, har vi utvidet sporområdet inne på Oslo S i sommer. Dette er den største utvidelsen av sentralstasjonen på 41 år.

Arbeidet gjør det mulig å åpne Follobanen gjennom den nye Blixtunnelen i desember 2022. Her skal det testkjøres tog allerede neste sommer, så vi kan åpne for de reisende et halvt år senere – noe vi ser vi fram til. De som tar tog mellom Oslo og Ski får halvert reisetiden på strekningen og de får et langt bedre togtilbud, med flere avganger i timen og direktetog mellom Oslo og Ski. Her blir det togavganger hvert 10. minutt enten via Follobanen eller Østfoldbanen.

Når vi åpner en ny dobbeltsporet strekning, gir det oss en langt større fleksibilitet. Det blir færre forsinkelser og færre innstilte avganger. Utbygging som dette bidrar også til å utvikle og styrke bo- og arbeidsmiljøer i større områder. Det forventes at hyppigere togavganger på denne strekningen får stor betydning for regionen sørøst for Oslo, og vil gjøre Østfoldbyene enda mer attraktive steder å bo og/eller jobbe.

Nytt dobbeltspor i Drammen

Sommeren 2025 åpnes det nye dobbeltsporet mellom Drammen og Kobbervikdalen. Dette byggeprosjektet er siste «brikke i puslespillet» som gir et sammenhengende dobbeltspor mellom Tønsberg og Oslo, med kortere reisetid, dobbelt så mange avganger på strekningen, og bedre punktlighet.

Jernbanen som viktig kollektivknutepunkt og motor for byutvikling blir styrket i Drammen, og stasjonsområdet heves for å gjøres mindre flomutsatt og mer driftssikkert. Høy vannstand i Drammenselva har tidligere ført til togstans ved flere tilfeller. Det gjør vi noe med nå.

Bedre jernbanetilbud på Østfoldbanen

Det ble gjort en del gravearbeider i Moss og Rygge nær dagens spor. På stasjonsområdet i Moss rustet vi opp bygninger og jernbaneinstallasjoner. Vi gjorde også rutinemessige grunnundersøkelser tett på dagens spor og arbeid i forbindelse med byggingen av det nye dobbeltsporet, blant annet i Sandbukta, på Moss stasjon og i Rygge. Alt dette er en del av tilretteleggingen for et bedre jernbanetilbud på Østfoldbanen i årene som kommer.

En stor del av gevinsten for de reisende til Moss kommer når Follobanen åpner i 2022 og reisetiden mellom Oslo og Ski halveres fra 22 til 11 minutter. Nye Moss stasjon bygges slik at det i fremtiden blir mulig med fire avganger per time hver vei. Hele effekten kommer når dobbeltsporet etter planen åpner i 2026 og reisetiden mellom Oslo-Moss blir på 30 minutter.

Mindre støy og færre feil

Med over 700 tog i døgnet er Skøyen et knutepunkt som er viktig for punktligheten på flere togstrekninger. I sommer har vi byttet over tre kilometer med spor og oppgradert det tekniske anlegget, for at det skal oppstå færre feil. Vi forventer at det skal gi oss flere tog i rute.

På Skøyen har vi installert en ny type jordfeilmelder, som bidrar til at jordfeil i sikringsanlegget på Skøyen ikke stopper hele togtrafikken og at det blir enklere å finne disse feilene. Dette utstyret er vi også i gang med å installere på Oslo S. Det var en jordfeil som stoppet togene på Oslo S. tirsdag 24. august, og det problemet må vi gjøre noe med. Derfor er det viktig å få på plass denne type utstyr, hvis vi skal klare å opprettholde den gode punktligheten vi ønsker.

Denne sommeren har vi også byttet spor og slipt skinner på mange strekninger. Det fører til mindre risting og en mer behagelig tur for de reisende. I tillegg gir det en gevinst til naboene av jernbanen, i form av langt mindre støy.

En dobling av kapasiteten på Gjøvikbanen

Fra 9. august og fram til 20. august var det stans i togtrafikken på Gjøvikbanen. Arbeidet er viktig for å klare en dobling av kapasiteten i løpet av 2022. Da kan det kjøre ett persontog i timen mellom Oslo og Gjøvik og Oslo og Jaren.

Med plattformforlengelse på flere stasjoner vil det på sikt bli mulig å kjøre doble togsett til Gjøvik, noe som betyr en firedobling av antall seter på togene.

Gardermoen har fått en ansiktsløfting

Vi har gitt plattformen for spor 3 og 4 ved stasjonen på Gardermoen en grundig ansiktsløfting med ny belysning, nye møbler, bedre skilting og bedre tilrettelegging for universell utforming.