Sparer på kontoret for å bruke mer i sporet

– Vi gjør om på organisasjonen for å levere bedre. Vi skal spare på kontoret for å bruke mer penger i sporet. Vi samler ansvaret for å levere bedre på punktlighet og setter digitaliseringen i førersetet, sier konsernsjef i Bane NOR, Gorm Frimannslund.

Tar grep for å møte kundebehovet

Mange banestrekninger er fornyet de siste årene, men tett togtrafikk gir høy slitasje. Mange jernbaneanlegg har nådd slutten av levetiden og derfor øker behovet for vedlikehold.

– Alle tog i Norge kjører på en kombinasjon av ny og gammel infrastruktur. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal bygge nytt eller vedlikeholde det gamle, vi gjør begge deler. Den store satsingen på jernbanen er viktig, men det kreves likevel mer for å ivareta kundenes behov. Derfor tar vi nå grep for å frigjøre mer penger til vedlikehold og bli mer effektive i drift og bygging av jernbane, sier Gorm Frimannslund.

Dette er grepene Bane NOR tar

– Det er avgjørende at kundene får en punktlig og forutsigbar jernbane også mens vi bygger ut og moderniserer. For å lykkes med fastlands-Norges største digitaliseringsprosjekt ERTMS, er det nødvendig å slå sammen alle deler av driftsapparatet og hoveddelen av teknologimiljøene til én divisjon. Hittil har vi hatt for mange ulike kompetansemiljøer og komplekse grensesnitt mellom avdelingene våre, sier Gorm Frimannslund.

Effektivisering

• Bane NOR frigjør en halv milliard kroner årlig fra 2023 ved blant annet å gjøre store innsparinger på administrativ kontordrift.
• Tidligere har Bane NOR skilt ut utføring av drift og vedlikehold til Spordrift AS. Selskapet skal delta i konkurranseutsettingen av banestrekningene som starter i 2021.
• I tillegg er antall togledersentraler redusert fra åtte til fire og skal ned til tre.

Omorganisering

• Bane NOR gjennomfører en større omorganisering av statsforetaket. Rundt tre tusen medarbeidere blir omfattet av endringene.
• Alt ansvar for driften av jernbanestrekningene samles i samme lederlinje: Trafikkstyring, banestrekninger og teknologi slås sammen. Det innebærer et tydeligere ansvar for å levere punktlighet, men er også et stort grep for å ta digitalisering et steg videre.
• Digitalisering blir førende for driftsapparatet i den nye organiseringen.

Bane NORs nye organisasjon

Etter at ny organisering trer i kraft 1. juni vil Bane NOR ha fire divisjoner, mot dagens fem: Utbygging, Drift og teknologi, Kunde og marked, samt Eiendom. Det helhetlige ansvaret for driften samles i Drift og teknologi som vil få ansvaret for dagens jernbaneinfrastruktur, trafikkstyringen, ERTMS-programmet, jernbanetekniske fag, administrativ IKT og kjøreveis-IKT.

Utbygging: Byggherrerollen rendyrkes og all planlegging og bygging samles i Utbyggingsdivisjonen. Dette innebærer at utbyggingsprosjekter og planprosjekter overføres fra dagens Infrastrukturdivisjon, slik som kryssingsspor, ombygging av stasjoner og andre viktige prosjekter som i dag ikke omfattes av de store utbyggingsprosjektene.

Kundefokuset spisses. Ansvaret for Bane NORs kunder rendyrkes i divisjon for Kunde og marked, som vil ha det overordnede ansvaret for kundeoppfølging av togselskap, inkludert ruteplanlegging, oppfølging av godsnæringen og styring av Bane NORs terminaler og reiseinformasjon til kundene på stasjonene og ut til digitale plattformer.

Nylige omorganiseringer: Bane NOR ble opprettet som statsforetak i 2017 og overtok ansvaret for å eie og drifte norsk jernbaneinfrastruktur etter det daværende Jernbaneverket. 1. juli 2019 ble 1200 medarbeidere innen drift og vedlikehold overført fra Bane NOR til Spordrift AS, som har oppdraget med å utføre daglig drift og vedlikehold av banestrekningene. 1. januar 2020 ble antall togledersentraler redusert fra åtte til fire.

FAKTA: Jernbanedrift

Bane NOR er et statsforetak som blant annet har ansvar for å drifte jernbaneinfrastrukturen. Blant ansvarsområdene er:

Trafikkstyring av togene skjer gjennom togledersentraler og trafikkekspeditører på stasjoner. Togledere er kontaktpunkt for lokførere og arbeid i sporet. Ruteplan er automatisk satt opp, men ved avvik slik som forsinkelser sørger trafikkstyringssentralene og trafikkekspeditørene for at avvik påvirker øvrig togtilbud minst mulig. Ved større avvik på gitte strekninger trer forhåndsdefinerte planer inn, med alternative ruteplaner som raskt kan settes i verk.

Bane: Vedlikehold og daglig drift av underbygning, skinner, sviller og sporveksler. Dette innebærer beredskap og sikring mot klimapåvirkning fra vann, snø, vind og vær, tekniske feil, ulykker og slitasje.

Strømforsyning: Banestrømforsyning med kraftverk, omformere, autotransformatorer og kontaktledningsanlegg («kjøreledning»). Banestrøm er høyspent. Bane NOR kjøper strøm fra strømselskap og produserer i tillegg strøm selv. Tog produserer strøm ved nedbremsing og mater tilbake til systemet. Tog i Norge går på fornybar strøm. Tog er det mest energieffektive fremkomstmiddelet.

Signalanlegg: Trafikkstyringen er avhengig av et omfattende signal- og sikringsanlegg for å forebygge ulykker. Jernbane er det mest sikre fremkomstmiddelet.

Jernbanen er delt opp i såkalte blokkstrekninger. Hver blokkstrekning er utstyrt med signal. En blokkstrekning skal være fri for tekniske feil og to blokkstrekninger fri for tog for at grønt lys skal kunne gis. Hvis ikke blir signalet stående i rødt for neste tog, det er dette som kalles signalfeil.

Det finnes svært mange ulike signalanlegg fra ulike tidsepoker. Snart erstattes alle gamle signalanlegg med den felleseuropeiske standarden ERTMS.