Mer jernbane for pengene på Kongsvingerbanen
Det nær 70 år gamle strømanlegget pensjoneres og byttes ut med nytt utstyr. Det skal gi reisende en jernbane med færre forsinkelser, og økt kapasitet på godstrafikk.
Publisert: 18. desember 2020 klokken 12:15
Oppdatert: 2. mars 2023 klokken 02:00
Kostnadsrammen til Bane NOR var 876 millioner kroner. Sluttsummen er ikke klar, men vil ligge godt under det som var lagt inn i budsjettet. Den ene av de to entreprisene, strekningen Åbogen-Disenå, ble ferdigstilt åtte måneder før tiden.
- Det er gjerne de store utbyggingsprosjektene, med snorklipping, nye stasjoner og kortere reisetid som stjeler de store overskriftene, men mange av de viktigste jernbaneprosjektene er de som går under radaren, som gir et mer driftssikkert togtilbud med lite feil og nedetid. Vi er veldig opptatt av at fellesskapets midler forvaltes på en god måte. Å bli ferdig før tiden og godt under budsjett, svarer godt på vårt ønske om å få mer jernbane for pengene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Bane NORs samfunnsoppdrag er å legge til rette for klimavennlig, effektiv og god transport av passasjerer og gods på bane. Oppgradering av strømforsyningen på Kongsvingerbanen er et viktig ledd i denne jobben.
I oktober 2018 startet Bane NOR prosessen med å skrifte ut kontaktledningsanlegget og AT-systemet (autotransformatorsystemet) mellom Lillestrøm og Åbogen i Eidskog. Arbeidet skal være ferdig i juni 2021.
Gleder seg til et bedre togtilbud
Prosjektet er omfattende med utskifting av gammelt utstyr, bygging av et helt nytt kontaktledningsanlegg, nytt jordingsanlegg, nye trafostasjoner, flere tusen fundamenter og stålmaster, samt nytt fiberanlegg.
-Det har vært buss for tog på deler av Kongsvingerbanen nesten hver dag de siste to årene. Det har vært helt nødvendig for å kunne rive de gamle kontaktledningene og strekke opp nye ledninger. Vi takker pendlerne for tålmodigheten, og gleder oss til vi kan gi folk et fullverdig togtilbud igjen, sier prosjektleder Heidi Smitsethjell Weberg.
Styrker godstrafikken på bane
Det nye AT-systemet overfører effekt på et høyere spenningsnivå. Tiltakene gir bedre strømforsyning til togene, og muligheter for kjøring av tyngre godstog. Det er viktig for transport av tømmer- og skogsprodukter fra Solør- og Rørosbanen, og for reisende mellom Norge og Sverige.
Veidekke og Baneservice
Prosjektleder Heidi Smisethjell Weberg deler rundhåndet ut ros til de to entreprenørselskapene som har utført jobben i felt.
- Veidekke har hatt ansvar for den østlige delstrekningen, mellom Åbogen og Disenå. De avsluttet sine arbeider i november, hele åtte måneder før datoen i kontrakten. Baneservice ble tildelt den vestlige delstrekningen mellom Disenå og Lillestrøm, og gjør seg ferdige i juni, sier prosjektlederen.
Hun vil også sende en verbal blomsterbukett til sine medarbeidere.
– Alle prosjekter er avhengige av dyktige folk med riktig kompetanse. De jobber godt som et lag, utfyller hverandre og er løsningsorienterte, sier Weberg fornøyd.
Å oppgradere jernbaneinfrastruktur på en strekning som er i drift er utfordrende. En viktig årsak til at prosjektet kommer i land mange måneder før tiden er god spordisponering, som har gjort at prosjektet har kunnet bygge raskt og billigere.
Tett dialog og god koordinering mellom prosjektet og områdeansvarlig på Kongsvingerbanen har også vært viktig. Som alltid er også et godt samarbeid med en løsningsorientert rådgiver viktig, i dette tilfellet har det vært Multiconsult.
Normal togdrift fra Haga og Årnes i januar
- Hvordan har prosjektet jobbet for å minimere de negative kostnadene for de togreisende?
- Ved byggestart begynte Baneservice å bygge fra Lillestrøm stasjon i retning Disenå. Veidekke startet å bygge i motsatt retning fra Kongsvinger stasjon. Målet var å ferdigstille strekningen med høyest passasjertrykk så raskt som mulig. 2. januar åpnet vi Haga stasjon, og nå er det kun strekningen Årnes-Kongsvinger som er stengt på dagtid. 25. januar åpner vi Årnes stasjon, forklarer hun.
Har ikke latt seg knekke av virus
- 2020 vil for alltid huskes som koronaens år. Hvordan har viruset påvirket prosjektet?
- Pandemien har naturligvis preget oss, men vi har klart å holde god fremdrift hele veien. Vi har ikke hatt virusutbrudd i prosjektet til nå. Her skal entreprenørene ha mye ros for gode smitteverntiltak, understreker prosjektlederen.
Fakta: Kongsvingerbanen
- Ca. 115 kilometer lang strekning, fra Lillestrøm i vest til Magnor (riksgrensen) i øst.
- Åpnet i 1862 til Kongsvinger. Bygget ferdig til riksgrensen i 1865.
- Har hatt elektrisk drift siden 1951. Det er dette elektriske anlegget som nå skiftes ut.
- Arbeidet gjøres ferdig sommeren 2021.
- Trafikken på Kongsvingerbanen består i dag av lokaltog (65 prosent), region- og fjerntog til og fra Sverige (15 prosent) og godstog (20 prosent).
Publisert: 18. desember 2020 klokken 12:15
Oppdatert: 2. mars 2023 klokken 02:00