Det varme været utfordrer jernbanen og togtrafikken

Stålet som jernbaneskinnene er laget av, har en egenskap som gjør at det forsøker å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når det er varmt. I og med at skinnene er låst fast og ikke kan bevege seg, oppstår det store strekk- og trykkrefter i skinnene. Når trykkreftene blir så store at sporet ikke klarer "å holde igjen", men knekker ut og begynner å bukte seg, kaller vi det for solslyng.

Det viktigste på norsk jernbane er sikkerheten og derfor har Bane NOR innført tre sikkerhetsnivåer som går fra gult via oransje til rødt. Er det på oransje nivå kan det bli innført redusert kjørehastighet for togene. Er det rødt, blir det trafikkeringsforbud. Det skjer i de tilfellene der vi vurderer risikoen for solslyng så stor at det ikke er tilrådelig å kjøre tog.

Større risiko på ettermiddag og kveld

De siste dagene har det vært solslyng flere steder i landet, og med værmeldinger som varsler om sydentemperaturer i dagene som kommer, har vi økt beredskapen.

Faren for solslyng er mest vanlig på ettermiddagen og tidlig kveld, etter at skinnene har blitt varmet opp gjennom dagen. Derfor har vi økt hyppigheten av visitasjon på flere strekninger på denne tiden av døgnet. Det vil si at banemannskapet kjører gjennom strekningene med arbeidstog og kontrollerer banen. Hvis vi oppdager tilløp til solslyng, kan det bli perioder der vi er nødt til å redusere hastigheten på togene eller stenge banen helt.

Det som er ekstra viktig at vi er observante og følger godt med, slik at vi kan iverksette tiltak før en hendelse inntreffer. Et tiltak kan være å kappe og nøytralisere sporene og på den måten raskt forhindre eventuelle skader.

Norsk jernbane skal tåle temperaturforskjeller

Spor som er korrekt bygd og vedlikeholdt skal i utgangspunktet ikke være sårbart for solslyng. Sporet skal tåle den store temperaturforskjellen mellom sommer og vinter i Norge, men det er mye som kan påvirke dette.

Hver gang skinnene kappes ved bygging eller vedlikehold, må vi sikre at skinnene har riktig nøytraltemperatur – det vil si balansepunktet mellom trykk- og strekkrefter i stålet. Dette gjøre vi i henhold til bestemte prosedyrer som blant annet innebærer at skinnetemperaturen må ligge innenfor et visst spenn. Derfor kan vi ikke nøytralisere spor gjøres når det er særlig varmt eller kaldt i lufta (over 24 eller under -3 grader C).

Det er også viktig å ha kontroll med at nøytraltemperaturen holder seg korrekt over tid. I krappe kurver kan store strekkrefter om vinteren, sporjustering og belastningen av togtrafikken gjøre at sporet gradvis forflyttes sideveis. Dette påvirker nøytraltemperaturen. Derfor er strekninger med mange krappe kurver mer utsatt for solslyng og krever større vedlikeholdsinnsats.

I land der normaltemperaturen er høyere enn i Norge, for eksempel sør i Europa, blir skinnene nøytralisert for en høyere temperatur enn her i landet. Det betyr at sporet tåler mer varme før fare for solslyng oppstår. Det kan vi ikke gjøre her i landet dessverre da det samme sporet også må tåle streng kulde om vinteren.

Viktig med god stabilitet

En annen viktig faktor er at sporet må ha god stabilitet. Spesielt er sidestabiliteten viktig. Dette fordrer at pukk, sviller og befestigelsen som fester skinnene til svillene, holder tilstrekkelig kvalitet. Hvis pukken som holder sporet på plass blir forurenset av for eksempel finstoffer, kan dette være en utløsende faktor for solslyng.

Periodene med flom som rammet flere banestrekninger for noen år siden, spesielt Dovrebanen, førte til at pukken ble forurenset av finstoffer mange steder og dermed økte faren for solslyng. De siste årene har vi derfor nedlagt en betydelig innsats for å utbedre disse punktene.