De siste ukers trøbbel på jernbanen

Det er bare å innse og beklage: 2022 har vært et dårlig år for Østlandets togpendlere. Det hele har toppet seg de siste ukene.

– Vi er lei oss. Folk burde fått et bedre togtilbud enn vi har klart å levere i 2022. Det hadde alle reisende fortjent, og særlig de trofaste pendlerne. De som vil reise klimavennlig, komfortabelt og raskt i hverdagen – vi hadde unnet dem problemfrie turer, sier Sverre Kjenne.

H.M Kongen erklærte mandag Follobanen for åpnet. Vi hadde gledet oss til å kunne gi folk på Østfoldbanen noen gode nyheter: halvering av reisetiden mellom Oslo og Ski, og dobling av avgangene. Likevel har ukene handlet mest om feil, forsinkelser og innstilte avganger.

Uhellet i Romeriksporten

Forrige mandag ble kontaktledningen inne i Romeriksporten revet ned. Det er kabelen som sørger for at togene får elektrisitet. Vi har prosedyrer som stanset trafikken, og sørget for at folk ble sittende i togene. Bane NORs Trafikkstyringssentral er alltid bemannet året rundt, og de har helt klare rutiner for hvordan uhell og feil skal håndteres. De var hele tiden i kontakt med ansatte på de to togene som ble stående i tunnelen.

Så hvorfor tok det hele fire timer å løse denne situasjonen – bare noen kilometer fra Oslo S?

– Det skyldes at flere tog var inne i Romeriksporten. De kjørte i et annet spor og ble ikke rammet av feilen. Vi ønsket å få ut så mange passasjerer og tog som mulig før vi slo av strømmen. Det tok tid, forklarer Kjenne.

Til slutt gjensto kun de to havarerte togene. Dermed kunne strømmen bli slått av, og vi kunne starte tauingen av dem. Dessverre var bremsene på det ene toget gått i lås. Det måtte fikses før de kunne skyves ut av Romeriksporten.

Han beklager at det tok så lang tid å få folk ut. Hendelsen skjedde klokka 08:20. Planen var at alle reisende skulle være ute av tunnelen innen klokka 10. Slik ble det ikke.

– Det var en feil på Oslo S, pluss feilen med togbremsene som kompliserte operasjonen. Tiden løp fra oss. Hadde vi visst at det skulle bli så langvarig, ville vi sørget for varme tepper, vann og mat til passasjerene. Det er en feil vi må lære av, sier driftsdirektøren.

Hva hvis noen hadde blitt akutt syke inne i togene? Ville de ikke fått hjelp?

– Det ville de. Da hadde nødetatene rykket raskt inn. Vi ville naturligvis prioritert det foran ønsket om å få togene ut av tunnelen. Står det liv og helse på spill tar vi også større risiko under en redningsoperasjon. Vi setter selvfølgelig folks helse øverst, langt over hensynet til togdriften, sier Kjenne.

Oppstartsproblemer på Follobanen

Alle nye jernbaneanlegg trenger en viss innkjøring. Derfor er det ikke uvanlig med noen feil på den nye Follobanen.

– Vår erfaring er at det kan oppstå noen barnesykdommer i starten, når vi setter full togtrafikk på splitter nye skinner. Det har vi beredskap for, og det håndterer vi underveis, men det går utover pendlere og andre som reiser med toget, sier Kjenne.

Den nye banen er et omfattende anlegg med en betydelig mengde ny infrastruktur. Alt er grundig testet i mange omganger, både i laboratorium og etter at alt er installert.

– Likevel er det noe helt annet når det kommer mange daglige togavganger, med tusenvis av reisende. Etter noen innkjøringsproblemer, regner vi med at folk skal få det tilbudet på Follobanen og Østfoldbanen som de forventer og fortjener, sier direktøren.

Vrang veksel på Oslo S 

I tillegg har vi hatt feil på en sporveksel på Oslo S. Dette hadde ingen direkte tilknytning til Follobanen. Likevel påvirket det togtrafikken gjennom den nye Blixtunnelen – og overalt ellers på det sentrale Østlandet.

Feilen førte til at tre av sporene ikke kunne brukes. Dermed måtte flere avganger innstilles, for å skape mindre press, køkjøring og forsinkelser.

– Da blir det enklere å få den enorme kabalen, som togtrafikken er, til å gå opp. Å opprettholde full trafikk ville forsinket alle avgangene. Derfor tynnet vi ut tilbudet og fjernet køene, i samarbeid med togselskapene. Men vi skjønner at det er fryktelig irriterende og vondt å bli stående å vente på neste tog. Det kan jo ta en halvtime eller time. Det er lang tid hvis en står ute i kulden, sier Kjenne.

Flere feil rundt Oslo

Heller ikke Lysaker, Skøyen, Kolbotn eller Ski har sluppet unna problemene de siste ukene. Kontaktledningen datt ned på Kolbotn. Et tog sporet av og stengte trafikken mellom Ski og Kråkstad. Det tar tid å flytte på et avsporet tog for deretter å reparere skader på skinner og infrastruktur.

Kjenne forteller at norsk jernbane består av anlegg og løsninger laget av komponenter fra flere forskjellige tiår. Teknologi fra for eksempel 1960-tallet må fungere sammen med deler fra 1990-tallet. Signalanlegget på Oslo S ble bygget i 1977 og er tilpasset en helt annen trafikkmengde enn vi har i dag. Det er planlagt å bytte ut anlegget med noe nytt og driftssikkert.

– Hadde det vært enkelt og billig å løse feilene, hadde vi gjort det for lengst. Derfor sier vi at denne jobben ikke er noen sprintdistanse, men en maraton, sier direktøren.

Nylig lanserte vi en rapport om tilstanden på jernbanenettet i Norge. Vi har kommet fram til at 26 prosent har en tilstand som krever vedlikehold og fornyelse de neste 12 årene. Og som alle med hus, bil eller båt vet – behovet for vedlikehold tar aldri slutt. Det er en av grunnene til at vi stenger deler av jernbanen på Østlandet i flere uker hver sommer. Vi må jobbe i sporet for å fornye våre anlegg, og da kan det ikke gå tog.

– For oss er det viktig at jernbanen fungerer, uansett når eller hvor folk reiser. Derfor jobber vi jevnlig med å fornye, modernisere og vedlikeholde, sier Kjenne.