Hva er solslyng?

Når sola steiker, utvider skinnene seg. Det kan føre til at togsporet utsettes for et voldsomt press, og stålet vrir seg. Det kalles solslyng og fører til at vi må reparere jernbanen før togene kan kjøre igjen.

  • Bane NOR forklarer

Publisert: 23. juli 2024 klokken 14:00

Skinner som ikke er rette.

Solslyng betyr at stålet i skinnene vrir seg. Foto: Bane NOR

Sommervarmen er deilig, men kan skape noen utfordringer for jerbanen Du har kanskje hørt om solslyng? Med varmen kommer øker faren for solslyng, som kan skape forstyrrelser i togtrafikken.

På ekstra varme dager utvider stålet i skinnene seg slik at sporet kommer ut av stilling – enkelte ganger så mye at togene ikke kan kjøre. Gamle og kurverike baner er særlig utsatt for solslyng, men vi er forberedt og sjekker stadig utsatte punkter langs jernbanen.

Hva er solslyng?

Jernbaneskinnene er av stål. De trekker seg sammen når det er kaldt og utvider seg i varmen. Skinnegangen som toget kjører på, holdes på plass av sviller. Fordi sporet ligger fast på svillene, oppstår det et stort trykk når skinnene varmes opp. Når stålet vrir seg, kalles det solslyng. 

Det kan føre til at jernbanen må stenges for reparasjon. Ulykker skjer sjelden, fordi vi overvåker og vedlikeholder skinnegangen.

Hvor er det oftest solslyng?

Dette er et problem i store deler av verden. I Norge er innlandet mest utsatt for solslyng. Grunnen er store temperaturforskjeller: Når sola steiker på de varmeste sommerdagene, kan skinnetemperaturen være over 50 grader. Vinteren kan gi temperaturer ned mot minus 45 grader.

 Øker temperaturen med én grad, øker samtidig presset med flere tonn på skinnegangen. Strekninger med mange krappe kurver er mer utsatt for solslyng.


Publisert: 23. juli 2024 klokken 14:00