Hvorfor står togene når det er jordfeil?

Hjemme kan du få jordfeil i elektriske anlegg eller utstyr som varmtvannsberederen eller kaffetrakteren. Slike jordfeil må fikses så raskt som mulig, for de kan føre til brann eller gi deg farlige støt.

Når det er en jordfeil hos oss, får togene rødt lys. Det er rett og slett for risikabelt å kjøre tog. I verste fall kan signalanlegget vise feil og kan vise grønt lys når det skulle vært rødt. Samtidig begynner våre dyktige fagfolk å lete seg fram til feilen. 

Må lete blant 160 000 relekontakter

Når elektrikeren jobber hjemme i ditt sikringsskap, feilsøkes det blant 10-12 sikringer og komponenter som er tilkoblet hver enkelt kurs, slik som varmtvannsbereder eller kaffetrakter. På Oslo S går våre signalmontører løs på noe som tilsvarer et enormt sikringsskap, med 160 000 relekontakter. 

Hvert eneste koblingspunkt kan være en potensiell feilkilde. Det kan sammenlignes litt med å finne nåla i høystakken, samtidig som vi ønsker å få togtrafikken i gang igjen så fort som mulig. Det er mange signalmont.

Jobben er komplisert – og noe av den må gjøres manuelt. Heldigvis har vi jordfeilovervåkere på noen deler som gjør jobben mye raskere, men på andre deler må vi lete etter feilen manuelt. Det kan være feil samtidig på to eller flere av disse komponentene. Det betyr feilsøking blant millioner av kombinasjonsalternativer for å finne feilen, blant deler og teknologi fra 1977. 

Verste typen: den som kommer og går

En jordfeil er en strømlekkasje. Kommer strømmen i kontakt med jordede deler eller i direkte kontakt med en jordleder, kan dette være farlig. Heldigvis har vi et godt sikkerhetssystem som stanser togtrafikken umiddelbart, slik at vi kan begynne feilsøkingen. 

Jordfeil kan enten være «permanent» eller en feil som «kommer og går». De permanente feilene er enklest å finne. Her går det konstant strøm til jord, noe som gjør det mulig å måle seg fram til lekkasjen og dermed løse problemet. Noen av disse klarer vi til og med å oppdage før vi må stoppe togkjøring. 

En jordfeil som kommer og går er den verste. Den kan være svært vanskelig å finne. Den kan i verste fall dukke opp, forsvinne, og så dukke opp igjen – med en varighet på bare noen sekunder. Da må vi prøve å provosere frem feilen for å finne den raskt nok, heller enn å risikere at togtrafikken stopper flere ganger på en dag.

Hvordan skjer sånne feil?

Systemet på Oslo S ble bygget for nesten 50 år siden, og har vokst veldig i omfang siden da. Samtidig har trafikken økt mye, med langt flere togavganger og reisende. Det betyr at vårt gamle system utsettes kontinuerlig for en voldsom belastning. Jordfeil er ofte et resultat av slitasje og alder. Jordfeil kan for eksempel komme fordi det har kommet vann i en sporvekseldrivmaskin, blitt feil på en kabelskjøt, og en morken pakning på et signal kan være nok til å utløse jordfeil. 

Derfor har vi en plan for å erstatte den gamle teknologien, men det tar tid. Da får vi et nytt og digitalt signalanlegg (ERTMS) på Oslo S som medfører færre komponenter med mulighet for feil, det igjen vil føre til en reduksjon i antall feil, selv om det aldri vil være noen garanti for at jordfeil blir historie.

På Oslo S har vi også delt opp stasjonen i flere områder, slik at vi i hvert fall kan kjøre tog på deler av stasjonen dersom vi er «heldig» med typen jordfeil. Vi jobber også med å dele opp Oslotunnelen i to, slik at vi ved jordfeil på komponenter i ett spor, kan ha trafikk på det andre. 

Det aller viktigste vi gjør for å forhindre flere jordfeil enn nødvendig, er å vedlikeholde jernbanen og å overvåke de delene som kan sjekkes automatisk.