Når kan anleggsarbeiderne starte?
Før vi kan sette i gang anleggsarbeid på din eiendom, må vi ha din tillatelse til det. Alternativt må vi gjennomføre et ekspropriasjonsskjønn, eller få tillatelse til forhåndstiltredelse. Vi sier mer om hva dette betyr.
På denne siden:
Mens vi planlegger hva vi skal bygge er det iblant behov for å gjennomføre befaring, oppmåling, forundersøkelser eller tilsvarende på din eiendom. Før vi gjennomfører dette skal du bli kontaktet av oss på forhånd.
Hvis det blir nødvendig kan Bane NOR søke om tillatelse til gjennomføre forundersøkelser etter plan- og bygningsloven og ekspropriasjon etter oreigningsloven. Dette er avgjørelser du kan klage på til Statsforvalteren eller Samferdselsdepartementet.
Forundersøkelser
Det er flere undersøkelser og utredninger som må utføres før selve utbyggingen kan starte opp. Bane NOR må undersøke grunnforholdene i alle faser fra planleggingen starter og frem til anleggsstart. Har området kulturhistorisk betydning?
Vi undersøker blant annet hva løsmassene består av, avstand til fast fjell, fjellkvalitet, sprekksoner, grunnvannsnivå, miljøundersøkelser og registreringer.
Over tunnelene blir det ofte montert målere for å overvåke grunnvannstanden mm. Grunneierne kontaktes av Bane NOR før undersøkelsene utføres, for å avtale hvor undersøkelsene skal utføres, hvordan vi får atkomst til disse, beste tilpassing av borehull osv. Eventuelle skader etter arbeidene utbedres eller erstattes etter avtale.
Bane NOR er pålagt å utføre arkeologiske forundersøkelser og arkeologiske utgravinger for å få frigitt aktuelle områder med kulturminner til jernbaneutbygging.
Grunneierne kontaktes direkte for å avklare hvordan de arkeologiske undersøkelsene kan utføres.
Eventuelle skader etter undersøkelsene utbedres eller erstattes. Dette gjelder alle typer undersøkelser på eiendommer.
Anleggsperioden
Anleggsperioden regnes fra de første arbeidene starter i marka, til alle opprydnings- og etterarbeider er avsluttet, etter at de nye sporene er satt i drift. Varigheten avhenger av størrelsen på prosjektet. Noen mindre prosjekter eller arbeider kan ta kort tid, for eksempel noen uker. Mens våre store utbyggingsprosjekter strekker seg over flere år.
Anleggsarbeid innebærer alle operasjoner som må til for å bygge jernbanen. Alt fra masseforflytninger med tunge maskiner, lage betongkonstruksjoner, bygge opp fyllinger, legge nye skinner, strekke kabler og så videre.
Bane NOR mottar årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og Stortinget bestemmer når prosjektene skal gjennomføres.
Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom når reguleringsplan vedtas og når anleggsarbeidene starter. Men arbeidene kan ikke startes uten at det foreligger en vedtatt reguleringsplan og nødvendige byggetillatelser er gitt.
Deretter må Bane NOR inngå avtale med deg som grunneier, eller ekspropriere nødvendig areal, før anleggsarbeidene på din eiendom fysisk kan starte opp.
Under anleggsperioden informeres naboer og berørte fortløpende gjennom nyhetsbrev, nabovarsler, annonser i lokale medier og informasjon på våre digitale plattformer.
De større prosjektene har egne nabokontakter som følger opp henvendelser fra naboer og berørte av anlegget.
Støv fra anlegget er en ulempe det er vanskelig å unngå. Bane NOR har ofte med i sine kontrakter at veier som benyttes til anleggstrafikk feies/vaskes jevnlig. På veier inne på anleggsområdet brukes det ofte støvbindende middel som salt eller vann for å minske støv fra anlegget på tørre dager.
Der støvbelastningen er spesielt stor, kan det tilbys fasadevask på utsatte boliger.
I forkant av anleggsperioden registreres tilstand på arealer og bygninger i nærheten. Det kan være i form av skriftlige beskrivelser, bilder, video eller liknende. Det utarbeides som regel en tilstandsrapport for eiendommene som ligger innenfor et definert område.
Anleggsskader er fysiske skader på areal, bygninger eller konstruksjoner, og kan dreie seg om alt fra for eksempel ødelagt gjerde til skader på hus som følge av setninger i grunnen.
Eventuelle skader som følger av anleggsarbeidene erstattes av Bane NOR.
Støy kan dempes med skjermer eller voller langs jernbanen eller lokalt på eiendommene. I spesielle tilfeller må fasader på bygninger utbedres med for eksempel støydempende vinduer og ventiler. Støy vurderes i reguleringsplanfasen.
I reguleringsplan blir det gjort beregninger av støy. Plankartet vil vise hvilke eiendommer som skal utredes for mulige tiltak mot støy.
Klima- og miljødepartementet har i rundskriv T-1442 (veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) gitt grenseverdier for luftbåren støy både inne og ute, under og etter utbyggingen. Dette er krav som planleggingen normalt følger.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (regjeringen.no)(åpnes i ny fane)
Strukturlyd er små vibrasjoner som kan overføres gjennom fjell eller betong. Dette kan oppstå som følge av lyd fra hjulene på tog i drift. Strukturlyd kan dempes med elastiske matter under sporene eller med tykkere lag av pukkstein under jernbanesvillene.