Dette skjer når vi legger ned en planovergang

Da jernbanene ble bygget, fikk grunneierne og rettighetshaverne en formell bruksrettighet til å krysse jernbanen (kryssingsrett). Den som har en bruksrettighet kalles bruksrettshaver.

I dag tillates det ikke lenger å bygge nye planoverganger på norsk jernbane, men det kan være aktuelt at Bane NOR gir nye rettigheter til å krysse jernbanen på allerede eksisterende planoverganger. De nye bruksrettighetene blir til på ulike måter. Det mest vanlige er når eiendommer med bruksrett blir delt opp. Da gis også de nye eiendommene som oppstår en bruksrettighet. Dette kalles avledede rettigheter. I tillegg kan det være bruksrettigheter som er formalisert gjennom ulike typer avtaler.

Flere steder krysser folk en planovergang til fots, på sykkel eller i bil. Slik alminnelig ferdsel kalles i juridiske termer for «tålt bruk». Det betyr at Bane NOR midlertidig tillater at planovergangen blir brukt, men uten at den som krysser har noen formell rett til bruk av planovergangen. Derfor kan en slik tillatelse trekkes tilbake av Bane NOR, uten at det gis kompensasjon.  

 Planoverganger utgjør en av de hyppigste enkeltårsakene til ulykker på jernbanen i Norge. Bakgrunnen for dette er blant annet endringer i samfunnet, som er med på å redusere trafikksikkerheten til både de togreisende og de som krysser jernbanen. Befolkningen har vokst, det er dermed flere fotgjengere og bilister på vegene, og det kjøres også flere tog. Dessuten har vogntog og landbruksmaskiner som krysser jernbanen blitt lengre og tyngre, noe som medfører lengre krysningstid og dermed økt risiko for sammenstøt. Bane NOR ønsker derfor, på sikt, å legge ned alle planoverganger for å ivareta sikkerheten til både de togreisende og de som krysser jernbanen.  

 Når en planovergang skal legges ned, må nedleggelsen gjennomføres i en todelt prosess. Først må alle bruksrettighetene til planovergangen endres eller innløses gjennom grunn- og rettighetserverv.  

Hvis du er bruksrettshaver, vil Bane NOR kontakte deg for å inngå en avtale. For oss er det viktig med en god dialog og et godt samarbeid gjennom denne prosessen. Dette er en rettslig prosess der vi ønsker å komme til en minnelig avtale med grunneierne. I mange tilfeller oppnås det enighet. Hvis det ikke er mulig, kan Bane NOR søke Jernbanedirektoratet om å kunne ekspropriere (trekke tilbake bruksrettigheten). Du kan lese mer om gjennomføring av grunnerverv og ekspropriasjon her.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å bygge en ny adkomstvei, eller gi grunneieren rett til å bruke en annen vei, før planovergangen stenges. Vi sørger for den praktiske gjennomføringen av dette.

Innløsning kan også innebære at planovergangen stenges uten at det tilbys et alternativ, hvis det ikke vurderes som nødvendig. 

En planovergang kan legges ned i forbindelse med en planprosess etter plan- og bygningsloven, men også uten en slik prosess i forkant.

Deretter starter prosessen med å fysisk stenge planovergangen.

Før det skjer kan det være nødvendig å gjennomføre noen tiltak. Det kan være fjerning av grinder, lemmer og skilt, og etablering av linjegrøfter. Dette blir i så fall gjort og betalt for av oss.

Planovergangene har ulik bruk. En planovergang kan være knyttet til kun én bruksrettighet for en bestemt bruk, men ofte er det flere ulike former for bruk av planovergangen og ulike bruksrettshavere.

Opprinnelig fikk bruksrettshaverne rett til å krysse jernbanen, slik at de kunne fortsette sin aktuelle drift av eiendommene. Det kunne være for å sikre adkomst til driftssentrum på gården, for å kunne drifte skogen og jordbruksarealene, rett til å frakte tømmer ned til vann for fløting, rett til å komme til naust, båtrettigheter og fiske, eller rettighet til å drive dyr over planovergangen. Behovet kunne variere ut ifra hvor i landet jernbanen ble bygget.

Det kunne også være andre behov som var grunnlaget for at rettigheten ble gitt, slik som nødvendig adkomst til offentlig veg for bolig og fritidsbebyggelse.

Felles for alle bruksrettighetene er at de gjenspeiler konkrete forhold på stedet – med utgangspunkt i behovet som var gjeldende den gang da planovergangen ble opprettet.

I dag er mange planoverganger i bruk daglig eller sesongbetont, noen er overflødige siden det allerede finnes alternative adkomster, andre igjen er ikke lenger i bruk siden den opprinnelige rettigheten kun er av historisk betydning. Det skyldes at samfunnets utvikling over tid har gjort at bruken ikke lenger er aktuelt, eller at bruken er helt endret fra overgangen opprinnelig ble anlagt. Allmennheten har også tatt i bruk eksisterende planoverganger ved såkalt tålt bruk.

I tillegg til bruksrettighetene nevnt over, har vi offentlige veger som krysser jernbanen. Disse reguleres i eget lovverk.