Jakter på miljøgevinster ved grunnstabilisering

Bakgrunnen er at produksjonen av kalk og sement er energikrevende prosesser som etterlater et betydelig CO₂-utslipp.

• Konkurransen utlyses 2. mars på Doffin og TED.
• Det blir et informasjonsmøte om konkurransen 16. mars.
• Frist for å melde interesse for konkurransen er 3. april.
• Tilbudsfrist er 19. juni.
• Forhandlinger og revidert tilbud høsten 2020.

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har inntil 9,5 millioner kroner inkl. mva. til utvikling av innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjons­egenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire. Vi søker løsninger som bidrar til å optimalisere materialbruken i grunn­forsterknings­prosjekter i kvikkleireområder ved å redusere overforbruket av kalk og sement, og dermed også redusere klima- og miljøavtrykket og kostnader ved grunnstabilisering.

I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 moh. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. Dagens sikringsmetoder medfører store terrenginngrep og klimagassutslipp. Fortetting i urbane strøk medfører prosjekter i områder med kvikkleire og behov for utbedring av grunnforhold.

Grunnstabiliseringstiltak har store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.

Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.

Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksement­stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO₂ enn asfalt, betong og stål.

Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger. Vi har ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. Prosjekter rapporterer om oppnådd styrke langt over kravene.

Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.

Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg tar ansvar for å redusere klimagass­utslipp i egen virksomhet. Potensialet for å redusere klimagassutslipp i anleggsprosessen er betydelig, og vi søker samarbeidspartnere som ønsker å være med på utviklingen mot et lavutslipp-samfunn.