Historien vår

Vi kommer fra et land delt av høye fjell og dalførene mellom dem. Vi kommer fra langstrakte belter av skog og innsjøer. Vi har en av verdens lengste kystlinjer, med fjordarmer og værutsatte knauser.

I tidligere tider var ofte havet raskeste vei mellom landsdelene. Til lands kunne vi gå eller reise med hest og kjerre. Da gikk turen fra en skysstasjon til neste, langs datidens hovedleder. Veiene var få og enkle, naturen uendelig.

På 1800-tallet var samfunnet i utvikling. Befolkningen var i sterk vekst, mens den industrielle revolusjonen brakte med seg teknologiske og økonomiske fremskritt. Det var behov for et effektivt transportmiddel. Vi trengte noe som kunne frakte folk og større mengder gods over lengre distanser.

Jernbanen bygger byer

Historien om jernbanen i Norge begynte med et spadestikk mellom Oslo og Eidsvoll for 172 år siden. I 1854 sto Hovedbanen ferdig, finansiert av engelsk og norsk privatkapital. Tre år senere ble det bestemt at staten selv skulle stå for utbyggingen av jernbanen. Det ble starten på en større satsing som pågikk frem til 1920-årene.

Toget ble viktig for transport av folk mellom by og bygd. Jernbanen ble viktig for leveranser av gods og handelsvarer. Det åpnet opp for en helt ny mobilitet på kryss og tvers av landet. Norge var i endring. Fra det gamle bondesamfunnet gikk flyttestrømmen inn til industriarbeidsplasser i byene.

Rundt togstasjonene spiret og grodde det. Her vokste byenes sentrum frem. Hammerslag fra snekring av reisverk ble landets nye puls. Jobber ble skapt, hjem ble til, familier flyttet inn. Slik bidro toget til bygging av byer og tettsteder. Slik ble stasjonene motorer for byutvikling.

Derfor sier vi at jernbanen bygger byer.

Stolt fortid, stolt fremtid

Historien om toget er gammel, mens fortellingen om Bane NOR er av nyere dato. 1. januar 2017 overtok vi stafettpinnen fra Jernbaneverket som eier av infrastruktur og ansvarlig for drift, vedlikehold og modernisering. Våre oppdrag kommer fra Jernbanedirektoratet, og vi er heleide av Samferdselsdepartementet.

I 2022 feiret vi fem års jubileum som statlig foretak. Likevel kan vi spore vår historie tilbake til dem som bygde jernbanen, den gangen redskapene var trillebår, hakke og dynamitt.

I dag har maskinene tatt over mesteparten av jobben. Vi har gått fra å være rallare til ingeniører og dronepiloter. Vi planlegger arbeid i tredimensjonale simulatorer, og jobber for å redusere klimaavtrykket på anleggsplassene.

Vår største styrke er likevel den samme som i rallarens dager; menneskene som jobber her. Vår samlede kompetanse og det store engasjementet for å gjøre jernbanen bedre. Derfor liker vi å si at jernbane har en stolt fortid og en stolt fremtid.

Vår tids store utfordring

I gamle dager var vi avhengig av toget, for å utvikle landet. I dag har samfunnet andre utfordringer. Likevel er nåtidens behov for kollektive løsninger større enn noensinne. For de fleste reiser i Norge skjer med bil. Vi har 3,3 millioner av dem, og tallet er stigende. Varer fraktes stort sett på veiene av vogntog og trailere. Det er praktisk, raskt og enkelt – og denne trafikken er i vekst.

Men av hensyn til naturen kan vi ikke fortsette sånn.

For en tredjedel av landets utslipp kommer fra transportsektoren, og da særlig biltrafikken. I tillegg får vi mikroplast, svevestøv, salt- og kjemikaliebruk fra veiene. Utslippene fra jernbanen er nær null. 

Slik jobber vi med bærekraft 

Våre målsettinger

Vi må vedlikeholde den felles arven våre 4200 kilometer med jernbanespor utgjør. Passasjerene skal få et mer driftssikkert og punktlig tilbud. Togene skal gå i rute. Derfor fornyer og moderniserer vi infrastrukturen i dag, for å gi reisende et bedre tilbud i morgen. 

Det er viktig at vi bygger nytt. Vi har flere linjer der kapasiteten er sprengt, der det ikke er plass til flere tog. Grunnen er at hoveddelen av norsk jernbane har ett enkelt spor, mens trafikken er økende.

Skal vi styrke kapasiteten trengs det store investeringer. Vi jobber for at flere av oss skal kunne reise klimavennlig mellom våre byer og tettsteder. Vi jobber for at mer gods kan fraktes klimavennlig fra terminalene og ut i landet, eller eksporteres skinnelangs over landegrensene.

Bane NOR står foran store utfordringer og oppgaver. De skal vi løse. Det fordrer god økonomisk styring. Det krever kostnadseffektive løsninger. Vi skal få mer samfunnsnyttig infrastruktur for hver krone. Vi skal få mer jernbane for pengene.

Når vi er mange som reiser sammen med tog, sparer vi mye energi og store utslipp. I tillegg sparer vi natur og matjord – fordi jernbanen tar mindre plass enn veitrafikken. Derfor er satsing på jernbanen satsing på en bærekraftig fremtid. Derfor ønsker vi å se deg på våre stasjoner.

For når vi reiser på skinner, setter vi mindre spor.

Les vår strategi fram mot 2025